Hva er et hormon?

Et hormon er et signalmolekyl/signalstoff som transporteres med blodet og påvirker nær- eller fjerntliggende vev og organer. Noen signalmolekyler virker også lokalt via vevsvæsken («lokalt virkende hormoner»). Hormoner lages av endokrine kjertler – kjertler som skiller hormoner direkte ut i blodet uten utførselsgang. De viktigste er hypotalamus, hypofysen, skjoldkjertelen (glandula thyreoidea), biskjoldkjertlene (glandulae parathyreoideae), binyrene (glandulae suprarenales), bukspyttkjertelen/pankreas, testikler og eggstokker. I tillegg produserer leveren, nyrene, mage-tarmkanalen og hjertet også hormoner.

Hypotalamus og hypofysen – styresentralen

Hypofysen ligger i bunnen av hjernen og har en forlapp og en baklapp. Forlappen lager veksthormon (GH), ACTH, TSH, FSH, LH og prolaktin. Baklappen skiller ut oksytocin og ADH, men disse produseres i hypotalamus. Hypotalamus styrer forlappen via «releasing hormones».

Grunnregel – negativ tilbakekobling: Når et hormonnivå stiger, hemmes frisettingen av de styrende hormonene fra hypotalamus/hypofyseforlappen; når nivået synker, øker frisettingen. Slik holdes nivåene stabile (homeostase).

Skjoldkjertelen (tyroidea)

Ligger i halsen foran luftrøret. T4 (tyroksin) og T3 (trijodtyronin) stimulerer basalmetabolismen/stoffskiftet i alle vev unntatt hjernen, gonadene og milten, er viktige for vekst og nervesystemets utvikling, øker nerveledningshastigheten, forsterker det sympatiske nervesystemet og stimulerer leverens opptak av LDL.

Binyrene

Ligger på toppen av nyrene. Barken: aldosteron (øker reabsorpsjon av Na+ og vann og sekresjon av K+ i nyrene), kortisol (øker blodglukose via glukoneogenese, bryter ned proteiner/fett, hemmer immunsystemet) og androgener. Margen: adrenalin (forsterker sympatikus, øker hjertets minuttvolum og blodtrykk, utvider luftveiene, øker blodglukose ved glykogennedbryting).

Eksempel – stressrespons: En pasient er svært redd før en operasjon. Adrenalin fra binyremargen øker hjertefrekvens og blodtrykk, utvider luftveiene og frigjør glukose fra glykogen i lever og muskel. Dette forklarer hvorfor pasienten kan ha rask puls, høyt blodtrykk og forhøyet blodsukker selv uten diabetes.

Blodglukoseregulering – insulin og glukagon

De langerhanske øyene i bukspyttkjertelen har β-celler (insulin) og α-celler (glukagon). Insulin frisettes når blodglukose øker: muskel- og fettceller tar opp glukose, glukose lagres som glykogen, og proteinsyntese/fettlagring øker. Glukagon frisettes når blodglukose er lav: glykogen brytes ned til glukose i lever, glukoneogenese og fettnedbrytning stimuleres. De er motspillere.

Eksempel – etter et måltid: Blodglukosen stiger. β-cellene frisetter insulin, muskel- og fettceller tar opp glukose, og leveren lagrer glukose som glykogen. Blodglukosen normaliseres. Senere på dagen, ved faste, synker blodglukosen, α-cellene frisetter glukagon, leveren bryter ned glykogen, og blodglukosen holdes oppe. Slik fungerer homeostase i praksis.

Kalsiumregulering

Plasmakalsium reguleres av tre hormoner: PTH (paratyreoideahormon) fra biskjoldkjertlene øker reabsorpsjon av kalsium i nyretubuli og frigjør kalsium fra beinvev; kalsitriol (aktivt vitamin D) fra nyrene øker absorpsjon av kalsium fra tarmen; begge hever kalsium. Kalsitonin fra skjoldkjertelen senker kalsium. Vitamin D dannes i huden fra kolesterol ved sollys eller inntas via kosten (fet fisk, tran) og aktiveres til kalsitriol i nyrene.

Studieguide: Det endokrine systemet