Skjelettets oppbygning og funksjoner

Skjelettet har fem hovedfunksjoner: det er reisverk (gir form og støtte), gir beskyttelse av viktige organer, muliggjør bevegelse (festepunkter for muskler), er blodcelleprodusent (rød beinmarg) og fungerer som minerallager (særlig kalsium og fosfat). Ryggsøylen (columna) har 7 halsvirvler/cervikalvirvler (de to øverste er atlas C1 og axis C2), 12 brystvirvler/thorakalvirvler og 5 lendevirvler/lumbalvirvler, samt korsbeinet (os sacrum) og halebeinet (os coccygis).

Sentrale knokler du må kunne med norsk og latinsk navn: overarmsbein/humerus, spolebein/radius, albubein/ulna, lårbein/femur (med caput femoris og collum femoris), skinnebein/tibia, leggbein/fibula. Bekkenet (pelvis) består av korsbeinet, hoftebeina (os coxae = os ilium + os ischii + os pubis) og symfysen (symfysis pubis).

Grunnregel — periost gir smerte: Selve beinvevet inneholder lite nerver, men beinhinnen (periost) er rik på smertereseptorer. Derfor gjør beinbrudd, slag mot skinnebeinet og betennelse i beinhinnen vondt.

Beinvev og remodellering

Beinvevet bygges om hele livet. Osteoblaster bygger opp nytt bein, osteocytter er modne beinceller som vedlikeholder beinet, og osteoklaster bryter ned bein. Lengdeveksten i rørknokler skjer i epifyseskivene (vekstsonene), som forbeines («lukkes») etter puberteten. Tykkelsesveksten skjer ved nydanning av bein i periost.

Eksempel — sengeleie og beinhelse: En pasient som ligger immobilisert lenge, mister mekanisk belastning på skjelettet. Da dominerer osteoklastenes nedbrytning over osteoblastenes oppbygging, og beinet svekkes (risiko for osteoporose og brudd). Derfor er tidlig mobilisering og vektbærende aktivitet viktig sykepleietiltak.

Hos småbarn er all beinmarg rød (blodcelleproduserende). Med alderen omdannes mye av den røde margen i rørknoklene til gul beinmarg (fett). Hos voksne finnes rød beinmarg hovedsakelig i spongiøst beinvev i flate knokler — derfor tas beinmargsprøver ofte fra hoftekammen.

Ledd

Leddforbindelser deles i ekte ledd (synovialledd) og uekte ledd (fibrøse forbindelser og bruskforbindelser). Et synovialledd har leddflater dekket av glatt leddbrusk, en synovialhinne som produserer synovialvæske, en leddhule med synovialvæske og en leddkapsel. Knoklene holdes sammen av leddbånd (ligamenter). Vanlige typer er kuleledd (skulder, hofte), hengselledd (albue, kne) og glideledd (håndrotsknokler).

Eksempel — skiveprolaps: Mellomvirvelskivene har en ytre bruskring (anulus fibrosus) og en bløt kjerne (nucleus pulposus). Ved et prolaps presses kjernen ut gjennom bruskringen og kan trykke på en nerverot, noe som gir utstrålende smerter (f.eks. isjias). Skivene gir normalt fjæring/støtdemping og begrenser bevegelse slik at ryggmarg og nerverøtter ikke kommer i klem.

Muskeltyper og oppbygning

De tre muskeltypene er skjelettmuskulatur (tverrstripet, viljestyrt), glatt muskulatur (indre organer, ikke viljestyrt) og hjertemuskulatur. En skjelettmuskel er bygd opp av muskelfibrer (muskelceller med flere kjerner) omgitt av bindevevshinner med nerver og blodårer, ordnet i muskelfiberbunter. Hele muskelen omgis av en bindevevshinne som i hver ende går over i en sene festet til skjelettet.

Muskelkontraksjon og energi

Skjelettmuskelceller inneholder proteinene aktin og myosin. Ved kontraksjon forskyves aktin og myosin i forhold til hverandre, slik at muskelen forkortes. En motorisk enhet er ett motonevron med alle muskelfibrene det styrer. Agonist utfører bevegelsen, antagonist gjør motsatt (f.eks. m. biceps brachii bøyer og m. triceps brachii strekker albuen).

Grunnregel — muskelens energi: Direkte energikilde er ATP. Kreatinfosfat gir rask ATP-gjendannelse ved arbeidsstart. ATP dannes ellers fra blodglukose, glykogenlager og fettsyrer. Glykolysen (anaerob) gir 2 ATP per glukose og danner pyruvat (pyrodruesyre); ved oksygenmangel blir pyruvat til melkesyre (laktat). Full aerob nedbrytning gir opptil 36 ATP per glukosemolekyl.

Studieguide: Bevegelsesapparatet

Studieguide: Bevegelsesapparatet