eksamenssett
.no
Tren målrettet
Ungdomsskole/VGS
Høyskole
Ressurser
Skolenyttig
Forum
eksamenssett
.no
Tren målrettet
Ungdomsskole/VGS
Høyskole
Ressurser
Skolenyttig
Forum
eksamenssett
.no
Tren målrettet
Ungdomsskole/VGS
Høyskole
Ressurser
Skolenyttig
Forum
SOL3
Cheat Sheet
Formler, begreper og oppsummering
Organisasjonen
eksamenssett.no
Formler
Organisasjonsteori og perspektiver
•
Instrumentelt perspektiv → konsekvenslogikk (mål-middel-rasjonalitet)
•
Kulturelt perspektiv → passenhetslogikk (normer og verdier)
•
Myteperspektivet → legitimitetssøkende tilpasning (rasjonaliserte myter)
•
Scheins kulturnivåer: artefakter → uttrykte verdier → grunnleggende antakelser
•
Dekobling: formell struktur ≠ faktisk praksis (Meyer & Rowan)
Organisasjonsdesign og struktur
•
Mintzberg: 5 konfigurasjoner (enkel struktur, maskinbyråkrati, profesjonsbyråkrati, divisjonalisert form, adhockrati)
•
5 koordineringsmekanismer: gjensidig tilpasning, direkte tilsyn, std. prosesser, std. output, std. kompetanse
•
Burns & Stalker: mekanistisk (stabile) vs. organisk (dynamiske omgivelser)
•
Contingency: optimal struktur = f(omgivelser, teknologi, størrelse, strategi)
•
Chandler: «Structure follows strategy»
Makt og politikk i organisasjoner
•
French & Raven: belønning, tvang, legitim, referanse, ekspert
•
Weber: tradisjonell, karismatisk, legal-rasjonell autoritet
•
Hickson: makt = f(usikkerhetshåndtering, substituerbarhet, sentralitet)
•
Lukes: tre dimensjoner — observerbar, dagsordensmakt, bevissthetsforming
•
Thomas-Kilmann: konkurrering, samarbeid, kompromiss, unngåelse, tilpasning
Institusjonell teori
•
DiMaggio & Powell: tvangsmessig, mimetisk, normativ isomorfisme
•
Scott: regulativ, normativ, kognitiv pilar
•
Legitimitet (Suchman): pragmatisk, moralsk, kognitiv
•
Selznick: organisasjon → institusjon (verdiinfusjon)
•
Institusjonelle logikker: marked, profesjon, stat, familie, religion
Organisasjonsidentitet og omdømme
•
Albert & Whetten: identitet = sentralitet + distinktivitet + tidsmessig kontinuitet
•
Identitet (intern) → Image (projeksjon) → Omdømme (ekstern)
•
Hatch & Schultz: mirroring, reflecting, expressing, impressing
•
Fombrun: troverdighet, pålitelighet, ansvarlighet, tillit
Organisasjon og omgivelser
•
Tekniske omgivelser (effektivitet) vs. institusjonelle omgivelser (legitimitet)
•
Ressursavhengighet (Pfeffer & Salancik): buffering, bridging, kooptering, vertikal integrasjon
•
Populasjonsøkologi: variasjon → seleksjon → retensjon
•
Granovetter: svake bånd (ny info) vs. sterke bånd (tillit)
•
Williamson: transaksjonsvalg basert på aktivaspesifisitet, usikkerhet, frekvens
Organisasjonsendring og innovasjon
•
Lewin: opptining → endring → nedfrysing
•
Kotter: 8 trinn for endringsledelse
•
Argyris & Schön: enkelkretslæring vs. dobbelkretslæring
•
March: exploitation (utnytting) vs. exploration (utforskning)
•
Christensen: disruptiv innovasjon — starter i nisjer, overtar markedet
Etikk og samfunnsansvar i organisasjoner
•
Tre etiske grunnposisjoner: konsekvensetikk, pliktetikk, dydsetikk
•
Friedman (aksjonær) vs. Freeman (interessent)
•
Carrolls pyramide: økonomisk → juridisk → etisk → filantropisk
•
Triple bunnlinje: profit, people, planet (Elkington)
•
Porter & Kramer: Creating Shared Value (CSV)
Nøkkelformler per tema
Organisasjonsteori og perspektiver
•
Instrumentelt perspektiv: formell struktur → atferd (konsekvenslogikk)
•
Kulturelt perspektiv: verdier og normer → passende atferd (passenhetslogikk)
•
Myteperspektivet: institusjonelle omgivelser → legitimitetssøkende tilpasning
•
Begrenset rasjonalitet (March & Simon): intensjonelt rasjonell, men begrenset informasjon og kapasitet
•
Dekobling (Meyer & Rowan): formell struktur ≠ faktisk praksis
Organisasjonsdesign og struktur
•
Mintzberg: 5 konfigurasjoner = enkel struktur, maskinbyråkrati, profesjonsbyråkrati, divisjonalisert form, adhockrati
•
Burns & Stalker: mekanistisk (stabile omgivelser) vs. organisk (dynamiske omgivelser)
•
Contingency: struktur = f(omgivelser, teknologi, størrelse, strategi, alder)
Makt og politikk i organisasjoner
•
French & Ravens maktbaser: belønning, tvang, legitim, referanse, ekspert
•
Webers autoritetsformer: tradisjonell, karismatisk, legal-rasjonell
•
Strategisk contingency (Hickson): makt = f(usikkerhetshåndtering, substituerbarhet, sentralitet)
•
Koalisjonsteori (Cyert & March): organisasjonsmål = kompromiss mellom koalisjoners interesser
•
Lukes: tre maktdimensjoner — observerbar, dagsordensmakt, bevissthetsforming
Institusjonell teori
•
DiMaggio & Powell: tre isomorfismeformer — tvangsmessig, mimetisk, normativ
•
Scotts tre pilarer: regulativ, normativ, kognitiv
•
Dekobling (Meyer & Rowan): formell struktur ≠ faktisk praksis
Organisasjonsidentitet og omdømme
•
Identitet (intern), image (projeksjon), omdømme (ekstern)
•
Gap-analyse: identitet vs. image vs. omdømme
Organisasjon og omgivelser
•
Tekniske omgivelser (effektivitetskrav) vs. institusjonelle omgivelser (legitimitetskrav)
•
Ressursavhengighet (Pfeffer & Salancik): organisasjoner styrer avhengighet aktivt
•
Strukturell treghet: etablerte organisasjoner har begrenset endringsevne
•
Granovetter: svake bånd gir ny informasjon, sterke bånd gir tillit
•
Burt: structural holes — brøkerposisjon gir strategisk fordel
•
Williamson: transaksjoner → hierarki vs. marked (aktivaspesifisitet, usikkerhet, frekvens)
Organisasjonsendring og innovasjon
•
Kraftfeltanalyse: drivende krefter vs. bremsende krefter
•
Kotter: 8 trinn for vellykket endringsledelse
•
Argyris & Schön: enkelkretslæring (feilretting) vs. dobbelkretslæring (utfordre antakelser)
•
Ambidekstri (O'Reilly & Tushman): kombinere exploitation og exploration
•
Christensen: disruptiv innovasjon — starter i nisjer, overtar hovedmarkedet
Etikk og samfunnsansvar i organisasjoner
•
Friedman (aksjonærmodellen) vs. Freeman (interessentmodellen)
•
Carrolls CSR-pyramide: økonomisk → juridisk → etisk → filantropisk
•
Porter & Kramer: Creating Shared Value (CSV) — CSR som konkurransefortrinn
•
Triple bunnlinje (Elkington): profit, people, planet
•
Etisk klima (Victor & Cullen): delte oppfatninger om hva som er etisk riktig
Vanlige feil å unngå
Organisasjonsteori og perspektiver
•
Blander instrumentelt og kulturelt perspektiv — det instrumentelle handler om bevisst design, det kulturelle om fremvokste normer
•
Presenterer perspektivene som gjensidig utelukkende i stedet for komplementære
•
Forveksler myteperspektivet med løgn eller bedrag — det handler om sosialt konstruerte oppfatninger av rasjonalitet
•
Bruker kun ett perspektiv i drøftingsoppgaver og går glipp av flerperspektivanalyse
•
Glemmer å skille mellom hierarkisk variant og forhandlingsvariant innenfor det instrumentelle perspektivet
Organisasjonsdesign og struktur
•
Beskriver strukturtyper uten å koble dem til situasjonsfaktorer (contingency)
•
Forveksler Mintzbergs organisasjonsdeler (strategisk toppledelse, teknostruktur osv.) med hans konfigurasjoner
•
Glemmer å nevne koordineringsmekanismen som hører til hver konfigurasjon
•
Presenterer mekanistisk som «dårlig» og organisk som «bra» — begge kan være effektive i riktig kontekst
•
Overser at reelle organisasjoner sjelden er rene typer — de fleste er hybridformer
Makt og politikk i organisasjoner
•
Behandler makt som utelukkende negativt — makt er nødvendig for alle former for koordinering og ledelse
•
Forveksler makt og autoritet — autoritet er legitimert makt, ikke all makt er autoritetsbasert
•
Glemmer Lukes andre og tredje dimensjon og fokuserer kun på observerbar maktutøvelse
•
Beskriver French og Ravens maktbaser uten å koble dem til organisatorisk kontekst
•
Overser strukturell makt (Hickson) og fokuserer kun på individuell makt
Institusjonell teori
•
Forveksler gammel institusjonalisme (Selznick, intern kultur) med ny-institusjonalisme (Meyer & Rowan, ytre omgivelser)
•
Bruker isomorfisme-begrepene upresist — vær spesifikk på hvilken form og mekanisme
•
Glemmer at dekobling kan være en bevisst strategi, ikke bare passiv tilpasning
•
Behandler institusjonell teori som deterministisk — aktører har handlingsrom (institusjonelt entreprenørskap)
•
Overser spenningen mellom legitimitet og effektivitet som er sentral i ny-institusjonalismen
Organisasjonsidentitet og omdømme
•
Bruker identitet, image og omdømme om hverandre — de refererer til ulike fenomener
•
Glemmer at identitet er et kollektivt fenomen, ikke individuelle meninger
•
Overser at omdømme ikke kan kontrolleres direkte — det formes av interessenters erfaringer
•
Behandler organisasjonsidentitet som statisk og uforanderlig
•
Undervurderer identitetskonflikter ved fusjoner og oppkjøp
Organisasjon og omgivelser
•
Behandler tekniske og institusjonelle omgivelser som gjensidig utelukkende — de fleste organisasjoner møter begge
•
Forveksler ressursavhengighetsteori (organisasjonen tilpasser seg aktivt) med populasjonsøkologi (omgivelsene selekterer)
•
Glemmer at populasjonsøkologien analyserer populasjoner av organisasjoner, ikke enkeltorganisasjoner
•
Bruker nettverksbegreper (svake bånd, structural holes) upresist uten å koble til den opprinnelige teorien
•
Overforenkler transaksjonskostnadsteori til bare «make or buy» uten å analysere dimensjonene
Organisasjonsendring og innovasjon
•
Presenterer Lewins modell som den eneste endringsmodellen — vis at du kjenner alternativer (Kotter, Weick)
•
Behandler motstand mot endring som irrasjonelt — motstand kan ha legitime årsaker
•
Forveksler enkelkretslæring og dobbelkretslæring — enkelkrets = innenfor rammene, dobbelkrets = utfordrer rammene
•
Glemmer sensemaking-perspektivet og presenterer endring som rent lineært og planlagt
•
Overforenkler ambidekstri — det er lett å beskrive, men ekstremt vanskelig i praksis
Etikk og samfunnsansvar i organisasjoner
•
Presenterer Friedman som «uetisk» uten å forstå hans argument — hans poeng er at ledere skal tjene eiernes interesser, innenfor lovens rammer
•
Forveksler CSR med filantropi — CSR er bredere og inkluderer økonomisk og juridisk ansvar
•
Glemmer å koble etikk til organisasjonsteori — etikk i SOL3 handler om organisasjoners etiske ansvar, ikke generell moralfilosofi
•
Analyserer etiske dilemmaer fra kun én posisjon uten å vise at ulike posisjoner gir ulike svar
•
Overser at greenwashing er et eksempel på dekobling fra institusjonell teori
Eksamenstips
Organisasjonsteori og perspektiver
•
Bruk minst to, helst tre perspektiver i drøftingsoppgaver — vis at du kan analysere fra ulike vinkler
•
Vær presis på terminologi: konsekvenslogikk vs. passenhetslogikk er sentrale begreper
•
Vis at du forstår forholdet mellom perspektivene — de belyser ulike aspekter, ikke konkurrerende sannheter
•
Bruk konkrete eksempler fra case for å illustrere hvert perspektiv — abstrakt teori alene gir ikke toppkarakter
•
Avslutt gjerne med en syntese: Hvilket perspektiv forklarer mest i denne situasjonen? Hvorfor?
Organisasjonsdesign og struktur
•
Vær presis på Mintzberg: koble konfigurasjon, dominerende organisasjonsdel OG koordineringsmekanisme
•
Ved case-oppgaver: identifiser situasjonsfaktorer (contingency) først, deretter anbefal passende struktur
•
Bruk Burns og Stalker aktivt for å vise at du forstår samspillet mellom struktur og omgivelser
•
Vis at du kjenner styrker og svakheter ved ulike grupperingsformer, ikke bare beskriv dem
•
Chandlers «structure follows strategy» er en god inngangsport til drøfting av designvalg
Makt og politikk i organisasjoner
•
Vis at du forstår forskjellen mellom individuell makt (French & Raven) og strukturell makt (Hickson)
•
Bruk Lukes tre dimensjoner for å nyansere maktanalyser — det viser analytisk dybde
•
I case-oppgaver: identifiser hvem som har makt, hvilke maktbaser de bruker, og hvilke politiske spill som foregår
•
Koble makt til perspektivene: instrumentelt (formell makt), kulturelt (normativ makt), myteperspektivet (symbolsk makt)
•
Vis at du kan diskutere makt som både funksjonelt og dysfunksjonelt for organisasjonen
Institusjonell teori
•
Vis at du behersker de sentrale begrepene presist: isomorfisme, legitimitet, dekobling, institusjonelle logikker
•
Koble institusjonell teori til myteperspektivet fra tema 1 — de deler mange innsikter
•
Bruk isomorfisme for å forklare «hvorfor er organisasjoner så like?» — et typisk eksamenstema
•
Diskuter dekobling som en strategisk respons på institusjonelt press, ikke bare som hykleri
•
Nyere bidrag om institusjonell endring og institusjonelt entreprenørskap viser bredere fagforståelse
Organisasjonsidentitet og omdømme
•
Vær presis på skillet mellom identitet, image og omdømme — det er et klassisk eksamenstema
•
Bruk Albert og Whettens tre kriterier aktivt i analysen av konkrete organisasjoner
•
Koble identitetsteori til kulturperspektivet — kultur og identitet henger tett sammen
•
Diskuter gap mellom image og omdømme for å vise analytisk dybde
•
Navneendringer og fusjoner er typiske case-oppgaver der identitetsteori er sentralt
Organisasjon og omgivelser
•
Vis at du forstår forskjellen mellom voluntarisme (ressursavhengighet) og determinisme (populasjonsøkologi)
•
Bruk Scott og Meyers skille mellom tekniske og institusjonelle omgivelser i case-analyser
•
Nettverksteori (Granovetter, Burt) er nyttig for å analysere klynger, bransjer og samarbeid
•
Koble omgivelser til organisasjonsdesign (tema 2): omgivelsestype → passende struktur
•
Transaksjonskostnadsteori kan brukes til å drøfte outsourcing, vertikale grenser og allianser
Organisasjonsendring og innovasjon
•
Vis at du behersker både planlagt (Lewin, Kotter) og fremvoksende (Weick) perspektiver på endring
•
Bruk Lewins kraftfeltanalyse for å strukturere en konkret endringsanalyse
•
Koble endringsmotstand til makt (tema 3) — endring truer ofte eksisterende maktstrukturer
•
March sitt exploitation/exploration-skille er svært nyttig i drøfting av innovasjon og strategi
•
Diskuter Christensens disruptiv innovasjon for å vise forståelse av teknologisk endring
Etikk og samfunnsansvar i organisasjoner
•
Bruk alle tre etiske grunnposisjoner i analyse av konkrete dilemmaer — det viser analytisk bredde
•
Koble CSR til interessentteori (Freeman) og institusjonell teori (legitimitet, dekobling)
•
Vis at du forstår spenningen mellom Friedman og Freeman — det er ikke svart-hvitt
•
Bruk Carrolls pyramide for å strukturere en CSR-analyse av en organisasjon
•
Koble greenwashing til dekobling fra institusjonell teori — det viser at du ser sammenhenger mellom temaer
SOL3 Formelark | Eksamenssett