Markedssvikt og regulering

Markedssvikt oppstår når frie markeder ikke gir samfunnsøkonomisk effektiv ressursallokering. De viktigste årsakene er markedsmakt, eksternaliteter, offentlige goder og informasjonsasymmetri.

Typer markedssvikt

Oversikt

Markedsmakt: Monopol/oligopol produserer for lite til for høy pris
Eksternaliteter: Kostnader/nytte som ikke reflekteres i prisen
Offentlige goder: Underproduksjon pga. gratispassasjerproblemet
Asymmetrisk informasjon: Ubalanse i informasjon mellom partene
Naturlig monopol: Fallende gjennomsnittskostnader i hele etterspørselsområdet

Naturlig monopol

Når ATC er fallende: $MC < ATC$ for alle relevante mengder. Kun én bedrift er effektivt. Regulering er nødvendig for å unngå monopolprising.

MC-prising: $p = MC$ → effektivt, men tap (fordi $MC < ATC$)
ATC-prising: $p = ATC$ → null profitt, men noe dødvektstap
Ramsey-prising: minimer dødvektstap gitt budsjettbetingelse

Asymmetrisk informasjon

Adverse selection (ugunstig utvalg): Før transaksjonen — den informerte parten har incentiv til å skjule informasjon. Eksempel: bruktbilmarkedet (Akerlofs «lemons»-problem).

Moral hazard (skjult handling): Etter transaksjonen — den ene parten endrer adferd fordi den er forsikret eller overvåkningen er begrenset. Eksempel: forsikringsmarkedet.

Løsninger: screening, signalisering, incentivkontrakter, garantier.

Reguleringsinstrumenter

Prisinstrumenter: Skatter (Pigou), subsidier, omsettbare kvoter
Mengdeinstrumenter: Kvoter, forbud, standarder
Informasjonsregulering: Merkekrav, opplysningsplikt
Konkurranseregulering: Konkurransetilsyn, fusjonsregulering

Skatt vs. kvoter

Under sikkerhet gir skatt og kvoter samme resultat. Under usikkerhet (ukjent MC-kurve) avhenger valget av helningen til MSC vs. MSB (Weitzman-resultatet).

Studieguide: Markedssvikt og regulering

Studieguide: Markedssvikt og regulering