Hva er prisdiskriminering?

Prisdiskriminering betyr at en bedrift med markedsmakt tar ulike priser for det samme produktet, uten at prisforskjellen skyldes kostnadsforskjeller. Forutsetter at bedriften kan hindre videresalg mellom segmenter.

Tre grader av prisdiskriminering

Forste grad (perfekt prisdiskriminering): Selger tar hvert individs maksimale betalingsvillighet. Hver enhet selges til en unik pris. Konsumentoverskuddet er null -- alt tilfaller produsenten.

Andre grad (mengdediskriminering): Prisen avhenger av kvantumet man kjoper (kvantumsrabatt). F.eks. stykk vs. sekspakk.

Tredje grad (direkte/gruppediskriminering): Ulik pris til identifiserbare kundegrupper. F.eks. studentrabatt, barnebillett. Bedriften tar hoyere pris i segmentet med lavere priselastisitet.

Perfekt prisdiskriminering i detalj

Nar monopolisten kan ta hver konsuments marginale betalingsvillighet:

MR = ettersporselskurven (fordi ingen trenger a senke prisen pa allerede solgte enheter)
Optimal kvantum: der P = MC (same som frikonkurranse!)
Produsentoverskudd = hele arealet mellom ettersporselskurven og MC
Konsumentoverskudd = 0
Effektivitetstap = 0 (!) -- men all velferd tilfaller produsenten

Samfunnsokonomisk overskudd er like stort som under frikonkurranse, men fordelingen er helt annerledes.

Effekt pa samfunnsokonomisk overskudd

Sammenlignet med vanlig monopol (enhetlig pris):

Kvantum oker (til frikonkurransenivaa)
Samfunnsokonomisk overskudd oker (effektivitetstapet forsvinner)
Konsumentoverskudd FALLER (til null)
Produsentoverskudd OKER kraftig

Eksempel 1: Perfekt prisdiskriminering vs. vanlig monopol (V2022)

Oppgave: Forklar hvordan perfekt prisdiskriminering oker monopolistens overskudd og pavirker samfunnsokonomisk overskudd.

Losning: Ved perfekt prisdiskriminering tar monopolisten hver konsuments marginale betalingsvillighet. Produsentoverskuddet vokser og tar opp hele arealet mellom ettersporselskurven og MC-kurven. Konsumentoverskuddet er borte. Det samfunnsokonomiske overskuddet oker sammenlignet med vanlig monopol fordi effektivitetstapet forsvinner.

Kilde: Eksamen V2022, oppgave 2c

Eksempel 2: Pareto-forbedring? (H2022)

Oppgave: Er overgang fra vanlig monopol til perfekt prisdiskriminering en Pareto-forbedring?

Losning: Nei, det er IKKE en Pareto-forbedring. Selv om samlet velferd oker, taper konsumentene (konsumentoverskuddet forsvinner helt). En Pareto-forbedring krever at ingen far det verre. Konsumentene far det verre, sa kriteriet er ikke oppfylt.

Kilde: Eksamen H2022, oppgave 3c

Eksempel 3: Skille mellom prisdiskrimineringstyper (V2021, V2023)

Oppgave: Hva er forskjellen mellom perfekt prisdiskriminering og direkte prisdiskriminering?

Losning: Perfekt (1. grad): unik pris per konsument (tar hele betalingsvilligheten). Direkte (3. grad): ulik pris per identifiserbar gruppe (studenter, pensjonister, etc.), men lik pris innen gruppen.

Kilde: Eksamen V2023, oppgave 1.5. Svar: d)

Studieguide: Prisdiskriminering

Studieguide: Prisdiskriminering