SØK 3500

Cheat Sheet

Formler, begreper og oppsummering

Samfunnsøkonomi II

eksamenssett.no

Nøkkelformler per tema

BNP

• $Y = C + I + G + (X - M)$ (BNP, utgiftsmetoden)
• $NX = X - M$ (Nettoeksport)
• $\text{Reelt BNP} = \frac{\text{Nominelt BNP}}{\text{Prisindeks}} \times 100$ (Deflatering)

Konjunkturer

• $\text{Produksjonsgap} = \frac{Y - \bar{Y}}{\bar{Y}} \times 100\%$ (Produksjonsgapet)
•Positivt gap = høykonjunktur, negativt gap = lavkonjunktur
•Okuns lov: Produksjonsgap og ledighet har negativ sammenheng (IKKE inflasjon)

Pengepolitikk

•Styringsrente opp: I ned, C ned, NX ned (via valutakurs), Y ned
•Styringsrente ned: I opp, C opp, NX opp (via valutakurs), Y opp
•Inflasjonsmalet i Norge: 2 % årlig KPI-vekst
• $r_{\text{real}} \approx i - \pi$ (Realrente = nominell rente minus inflasjon)

Finanspolitikk

• $\Delta Y = m \cdot \Delta G$ (Effekten av endring i offentlige utgifter)
• $\Delta Y = -m \cdot c \cdot \Delta T$ (Effekten av endring i skatter, der c = MPC)
•Balansert budsjettmultiplikator: $\Delta Y = \Delta G$ når $\Delta G = \Delta T$
•Handlingsregelen: Bruk inntil 3 % av SPU over statsbudsjettet

Valutamarkedet

• $r_{\text{real}} \approx i - \pi$ (Fisher-ligningen: realrente = nominell rente minus inflasjon)
• $\text{Reallonnsvekst} \approx \text{Nominell lonnsvekst} - \pi$
•Kjøpekraftsparitet: $P_{\text{hjemme}} = E \cdot P_{\text{utland}}$ (Loven om en pris)
•Rente opp -> valuta styrkes -> konkurranseevne svekkes

IS-LM

•IS-kurven: negativ helning i (Y, r)-diagram. $r \uparrow \implies I \downarrow \implies Y \downarrow$
•LM-kurven: positiv helning (tradisjonell) eller horisontal (fast rente)
•Finanspolitikk: skifter IS-kurven (høyre ved ekspansiv)
•Pengepolitikk: bevegelse langs IS (eller skift i LM)

Inflasjon og Phillips-kurven

• $\pi = \pi^e - \beta(u - u^*)$ (Kortsiktig Phillips-kurve)
•Kortsiktig: negativ sammenheng mellom ledighet og inflasjon
•Langsiktig: vertikal Phillips-kurve ved $u = u^*$ (NAIRU)
• $r_{\text{real}} \approx i - \pi$ (Fisher-ligningen)

Markedsformer

• $MR = a - 2bX$ for lineær etterspørsel $P = a - bX$
•Profittmaksimering: $MR = MC$
•Frikonkurranse: $P = MC$
•Effektivitetstap: $DWL = \frac{1}{2}(X_{FK} - X_M)(P_M - MC_M)$
•Profitt: $\pi = (P - AC) \times X$

Markedssvikt

• $\sum_{i} MB_i(X) = MC(X)$ (Samuelson-betingelsen for kollektive goder)
•Negativ eksternalitet: SMC > PMC -> markedet produserer for mye
•Positiv eksternalitet: SMB > PMB -> markedet produserer for lite
•Vertikal summering av etterspørsel for kollektive goder

Multiplikator

• $m = \frac{1}{1 - c(1-t) + m_{\text{import}}}$ (Multiplikator i apen økonomi)
• $m_{\text{enkel}} = \frac{1}{1 - c}$ (Enkel multiplikator uten skatt/import)
• $\Delta Y = m \cdot \Delta G$ (BNP-endring = multiplikator ganger endring i autonom etterspørsel)
• $Y = \frac{\text{Autonome utgifter}}{1 - c(1-t) + m}$ (Likevekts-BNP)

Spillteori og handel

•Komparativt fortrinn: $\text{Alternativkostnad} = \frac{\text{Timer for gode A}}{\text{Timer for gode B}}$
•Nash-likevekt: ingen spiller kan ensidig forbedre sin payoff
•Dominant strategi: en strategi som er best uansett hva motparten gjør
•Fangenes dilemma: individuell rasjonalitet gir kollektiv suboptimalitet

Prisdiskriminering

•Perfekt prisdiskriminering: $P = MC$ (same kvantum som frikonkurranse)
•Konsumentoverskudd = 0 ved perfekt prisdiskriminering
•Effektivitetstap = 0 ved perfekt prisdiskriminering
•3. grads: $MR_1 = MR_2 = MC$ (lik MR på tvers av segmenter)

Monopol

•Lineær etterspørsel $p = a - bx$ gir $MR = a - 2bx$ — dobbelt så bratt
•Profittmaksimering: $MR = MC$ ; prisen leses av på etterspørselskurven
•Profitt: $\pi = (p - ATC)\cdot x$ , eller $(p - MC)x - FK$ ved konstant $MC$
•Lerner-indeksen: $\displaystyle L = \frac{p - MC}{p} = \frac{1}{|E|}$ — mål på markedsmakt
• $\displaystyle MR = p\left(1 - \frac{1}{|E|}\right)$ — grenseinntekt uttrykt ved elastisitet
•Prispåslag: $\displaystyle p = \frac{MC}{1 - 1/|E|}$
•Effektivitetstap: $\displaystyle DWL = \frac{1}{2}(p_M - MC)(x_K - x_M)$
•Naturlig monopol: $\displaystyle ATC = \frac{FK}{x} + MC$ faller over hele det relevante området

Priselastisitet

• $\displaystyle E = \frac{\%\Delta x}{\%\Delta p} = \frac{dx}{dp}\cdot\frac{p}{x}$ — punkt-elastisitet
•Midtpunktsmetoden: $\displaystyle E = \frac{\Delta x / \bar{x}}{\Delta p / \bar{p}}$ — ved store endringer
• $|E| > 1$ elastisk, $|E| = 1$ enhetselastisk, $|E| < 1$ uelastisk
•Inntektsregel: prisøkning gir lavere $TI$ ved elastisk og høyere $TI$ ved uelastisk etterspørsel
• $TI$ er maksimert der $|E| = 1$ , som er nøyaktig der $MR = 0$
•Krysspriselastisitet: $\displaystyle E_{AB} = \frac{\%\Delta x_A}{\%\Delta p_B}$ ; positiv = substitutter, negativ = komplementer
•Inntektselastisitet: $\displaystyle E_y = \frac{\%\Delta x}{\%\Delta y}$ ; negativ = mindreverdig, $0<E_y<1$ = nødvendighet, $E_y>1$ = luksus
•Lerner-indeksen: $\displaystyle L = \frac{p - MC}{p} = \frac{1}{|E|}$ , og $\displaystyle p = \frac{MC}{1 - 1/|E|}$

Konsument- og produsentoverskudd

• $SO = KO + PO$ (+ netto avgiftsinntekt når det finnes avgifter)
• $\displaystyle KO = \frac{1}{2}(p_{maks} - p^*)\cdot x^*$ ved lineær etterspørsel
• $\displaystyle PO = \frac{1}{2}(p^* - p_{min})\cdot x^*$ ved lineær tilbudskurve
•Frikonkurranselikevekt: $MB = MC$ , som maksimerer $SO$
•Effektivitetstap: $\displaystyle DWL = \frac{1}{2}\cdot(\text{prisdifferanse})\cdot(\text{kvantumsfall})$
•Skattebyrde på konsument: $\displaystyle \frac{E_T}{E_T + |E_E|}$ — minst elastisk side bærer mest
•Avgiftsinntekt: $t \cdot x_{ny}$
•Ved pristak omsettes den korte siden av markedet: $x = \min(x_T,\ x_E)$

Effektivitetstap

•Monopol: $\displaystyle DWL = \frac{1}{2}(p_M - MC)(x_K - x_M)$
•Avgift: $\displaystyle DWL = \frac{1}{2}\, t \cdot \Delta x$ , og $DWL \propto t^2$
•Standardmarkedet $p = a - x$ , $p = x$ med avgift $t$ : $\displaystyle DWL = \frac{t^2}{4}$
•Eksternalitet: $MC_S = MC_P + MEC$ ; optimum der $MB = MC_S$
•Pigou-avgift: $t = MEC$ i optimum
•Toll: $DWL = \text{produksjonsvridning} + \text{konsumvridning}$ , begge trekanter med høyde lik tollsatsen
•Velferdsregnskap: $\Delta SO = \Delta KO + \Delta PO + \Delta(\text{offentlig inntekt})$

Vanlige feil å unngå

BNP

•Glemme a trekke fra import i BNP-beregningen. Y = C + I + G + X - M, IKKE + M.
•Blande nominelt og reelt BNP. Nominelt er i lopende priser, reelt i faste priser.
•Tro at BNP maler velferd direkte. BNP har mange begrensninger som velferdsmål.
•Forveksle nettoeksport (NX = X - M) med brutto handelsvolum (X + M).

Konjunkturer

•Blande Okuns lov (produksjonsgap vs. ledighet) med Phillips-kurven (ledighet vs. inflasjon).
•Bruke feil nevner i produksjonsgapet. Det er potensielt BNP (Y-bar) i nevneren, ikke faktisk BNP.
•Glemme fortegnet: negativt gap = lavkonjunktur, positivt gap = høykonjunktur.
•Forveksle normal-BNP med gjennomsnittlig BNP. Potensielt BNP er et teoretisk begrep.

Pengepolitikk

•Tro at flytende valutakurs betyr at Norges Bank ignorerer kronekursen. Nei, den påvirker inflasjon og etterspørsel.
•Glemme valutakurskanalen når du diskuterer virkningen av renteendringer.
•Blande pengepolitikk (styringsrente) med finanspolitikk (offentlige utgifter/skatter).
•Si at høyere rente styrker konkurranseevnen. Tvert imot: høyere rente gir sterkere krone og SVEKKET konkurranseevne.

Finanspolitikk

•Tro at balansert budsjettokning ikke påvirker BNP. Den gir BNP-økning lik økningen i G!
•Glemme at skatteokning virker indirekte (via C), mens G-økning virker direkte på AD.
•Blande ekspansiv og kontraktiv politikk. Ekspansiv = større G eller lavere T.
•Forveksle automatiske stabilisatorer med aktiv finanspolitikk (diskresjonær politikk).

Valutamarkedet

•Blande appresiering og depresiering. Sterkere krone = appresiering = færre NOK per utenlandsk valuta.
•Tro at svakere krone svekker konkurranseevnen. Tvert imot: svakere krone gjør eksport billigere!
•Forveksle nominelle og reelle størrelser. Realrente = nominell rente MINUS inflasjon, ikke pluss.
•Tro at PPP holder på kort sikt. PPP er en langsiktig teori med mange begrensninger.

IS-LM

•Tegne IS-kurven med positiv helning. IS har NEGATIV helning (høyere rente = lavere BNP).
•Glemme crowding out-effekten: okt G gir høyere rente som demper privatinvesteringer.
•Blande skift I IS-kurven (finanspolitikk) med bevegelse LANGS IS-kurven (renteendring).
•Bruke IS-LM når eksamen ber om PAE-diagrammet eller AD-AS. Bruk den modellen eksamen spor etter!

Inflasjon og Phillips-kurven

•Tro at Phillips-kurven viser sammenheng mellom BNP og inflasjon direkte. Den viser ledighet vs. inflasjon.
•Glemme at den langsiktige Phillips-kurven er vertikal. På lang sikt er det ingen avveining.
•Blande ettersporseldrevet og kostnadsdrevet inflasjon. Kostnadsdrevet kan gi stagflasjon.
•Si at likevektsledigheten er null. NAIRU er typisk 3-5 % (friksjonsledighet + strukturell ledighet).

Markedsformer

•Sette P = MC for monopolisten. Monopolisten setter MR = MC, ikke P = MC!
•Glemme at MR-kurven er dobbelt så bratt som etterspørselen (for lineær etterspørsel).
•Tro at monopolistens profitt er lik effektivitetstapet. Profitt er et rektangel, effektivitetstap er en trekant.
•Forveksle kvantum og pris: kvantum finnes fra MR = MC, prisen leses av på ettersporselskurven.

Markedssvikt

•Summere etterspørselen horisontalt for kollektive goder. For kollektive goder summeres VERTIKALT!
•Blande negative eksternaliteter på tilbuds- og ettersporselssiden. Tilbud: kostnader undervurderes. Etterspørsel: nytte overvurderes.
•Tro at kollektivtransport er et rent kollektivt gode. Det er ekskluderbart (billett) og rivaliserende (overfylte busser).
•Glemme at frikonkurranse ikke lenger er optimalt når det er eksternaliteter.

Multiplikator

•Glemme a trekke fra skatt i konsumfunksjonen. C avhenger av DISPONIBEL inntekt Y(1-t), ikke brutto Y.
•Blande marginal konsumtilboyelighet (c) med gjennomsnittlig konsumtilboyelighet.
•Glemme importlekkasjen i multiplikatoren for en apen økonomi.
•Tro at 1 krone ekstra i G gir nøyaktig 1 krone økning i BNP. Nei -- multiplikatoren forsterker effekten.

Spillteori og handel

•Forveksle absolutt og komparativt fortrinn. Det er KOMPARATIVT fortrinn (alternativkostnad) som bestemmer handelsmonsteret.
•Tro at Nash-likevekten gir best samlet utfall. I fangenes dilemma gir den VERST samlet utfall.
•Glemme a sjekke dominant strategi for BEGGE spillere.
•Tro at det er umulig for et land a ha komparativt fortrinn når det andre har absolutt fortrinn i alt.

Prisdiskriminering

•Tro at perfekt prisdiskriminering betyr ulik pris per GRUPPE. Nei, det er ulik pris per KONSUMENT (1. grad). Gruppepris er 3. grad.
•Si at perfekt prisdiskriminering er en Pareto-forbedring. Konsumentene taper, så det er det IKKE.
•Glemme at prisdiskriminering krever markedsmakt. En frikonkurransebedrift kan IKKE prisdiskriminere.
•Forveksle effekt på SO og effekt på konsumentoverskudd. SO øker, men KO faller.

Monopol

•Setter $p = MC$ for monopolisten. Monopolisten setter $MR = MC$ ; $p$ leses av på etterspørselen og er høyere
•Leser prisen av på $MR$ -kurven i stedet for på etterspørselskurven. Da blir prisen alltid for lav
•Glemmer at $MR$ er dobbelt så bratt som etterspørselen ved lineær etterspørsel
•Tror monopolistens profitt er lik effektivitetstapet. Profitten er et rektangel og en overføring, effektivitetstapet er en trekant og et rent tap
•Trekker faste kostnader inn i effektivitetstapet. De påløper uansett og påvirker verken $x$ eller $p$
•Påstår at monopolisten maksimerer inntekten. Inntekten maksimeres der $MR = 0$ , som ligger til høyre for profittoptimum
•Sier at monopolisten har en tilbudskurve. Det har den ikke — optimalt kvantum avhenger av hele etterspørselskurvens form

Priselastisitet

•Deriverer feil vei og bruker $\displaystyle \frac{dp}{dx}$ i stedet for $\displaystyle \frac{dx}{dp}$ . Da blir elastisiteten den omvendte av riktig svar
•Bruker elastisiteten i ett punkt som om den gjaldt hele etterspørselskurven. På en lineær kurve varierer den fra uendelig til null
•Påstår at prisøkning alltid øker salgsinntekten. Det gjelder bare ved uelastisk etterspørsel
•Regner bue-elastisitet med utgangspunktet som basis og får et annet svar enn ved prisnedgang. Bruk midtpunktsmetoden
•Glemmer fortegnet på krysspriselastisiteten, som er hele poenget: fortegnet skiller substitutter fra komplementer
•Tolker «mindreverdig gode» normativt. Begrepet betyr bare at etterspørselen faller når inntekten stiger
•Blander sammen bratt kurve og uelastisk etterspørsel. Bratthet avhenger av måleenhetene; elastisiteten gjør det ikke

Konsument- og produsentoverskudd

•Bruker etterspurt kvantum som omsatt kvantum ved pristak. Ved mangel er det tilbudet som bestemmer hvor mye som faktisk selges
•Glemmer avgiftsinntekten i velferdsregnskapet. Statens inntekt er en del av $SO$ — bare trekanten er tapt
•Tror at den som juridisk innbetaler avgiften også bærer den. Byrden bestemmes utelukkende av elastisitetene
•Regner $KO$ ved pristak som om alle enheter fortsatt omsettes. Arealet må avgrenses ved det nye, lavere kvantumet
•Forveksler omfordeling og tap: rektangelet fra konsument til monopolist er en overføring, bare trekanten er samfunnets tap
•Setter likhetstegn mellom maksimalt $SO$ og rettferdig fordeling. Pareto-optimalitet sier ingenting om hvem som får hva
•Glemmer forbeholdet om eksterne virkninger. Med forurensning er markedets $MC$ ikke lik samfunnets, og frikonkurranse maksimerer ikke $SO$

Effektivitetstap

•Regner monopolistens profitt som effektivitetstap. Profitten er en overføring; bare trekanten er tapt
•Glemmer avgifts- eller tollinntekten i velferdsregnskapet, og får dermed et altfor stort tap
•Bruker monopolprisen i stedet for grensekostnaden som nedre avgrensning av trekanten
•Setter Pigou-avgiften lik den totale skaden i stedet for den marginale skaden per enhet
•Tror effektivitetstapet er proporsjonalt med avgiften. Det vokser med kvadratet, som er hele begrunnelsen for brede skattegrunnlag
•Påstår at et fullstendig uelastisk marked gir stort effektivitetstap. Der endres ikke kvantumet, og tapet er null
•Blander sammen kvantumsfallet og avgiften i trekantformelen. Høyden er kilen, grunnlinjen er kvantumsendringen

Eksamenstips

BNP

•BNP-beregning fra nasjonalregnskapstall er en gjenganger på flervalgsoppgaven. Sett opp Y = C + I + G + NX og los for den ukjente.
•På eksamen V2025 ble det spurt om forskjellen mellom BNP i lopende og faste priser med graf. Husk: faste priser fjerner inflasjonseffekten.
•Handlingsregelen: staten kan bruke inntil 3 % av Statens pensjonsfond utland (SPU) over statsbudsjettet. Viktig kobling mellom BNP, finanspolitikk og oljeinntekter.

Konjunkturer

•Produksjonsgapet beregnes ALLTID med potensielt BNP i nevneren: (Y - Y*) / Y*.
•Etter a ha beregnet likevekts-BNP i multiplikatormodellen, spor eksamen nesten alltid om produksjonsgapet og politikkanbefalinger.
•Husk a koble konjunkturvurderingen til konkrete tiltak: ekspansiv politikk ved negativt gap, kontraktiv ved positivt gap.

Pengepolitikk

•Rente opp -> kronestyrkelse -> svekket konkurranseevne er en typisk flervalgsoppgave.
•Når du diskuterer pengepolitikk på langsvar, forklar ALLTID både ettersporselskanalen og valutakurskanalen.
•Eksamen V2023 hadde en hel deloppgave om fleksibel inflasjonsmålsstyring -- dette er et populaert diskusjonstema.

Finanspolitikk

•Eksamen spor nesten alltid om å beregne nodvendig endring i G for å lukke et produksjonsgap. Bruk: delta_G = delta_Y / multiplikator.
•Illustrer ALLTID finanspolitiske endringer i PAE-diagrammet. PAE-linjen skifter opp/ned, ny likevekt leses av langs Y = PAE.
•Balansert budsjettokning dukket opp på H2022. Husk at multiplikatoren da er 1.

Valutamarkedet

•Kjøpekraftsparitet/loven om en pris er gjenganger på flervalg. Svaret er alltid 'loven om en pris'.
•Realrente- og reallonnsberegning kommer typisk som flervalg. Husk: real = nominell minus inflasjon.
•Valutakurskanalen må alltid diskuteres når du analyserer pengepolitikk på langsvar.

IS-LM

•SÖK 3500-eksamen fokuserer mer på PAE-modellen (keyneansk kryss) og AD-AS enn på IS-LM. Men IS-LM-logikken hjelper deg forstå helheten.
•AD-AS-modellen brukes når eksamen spor om inflasjon og BNP samtidig. SRAS er horisontal på kort sikt (prisstivheter).
•Når eksamen spor om oljeprissjokk, bruk AD-AS: SRAS opp -> høyere inflasjon, lavere BNP.

Inflasjon og Phillips-kurven

•Phillips-kurven er gjenganger på flervalg. Husk: okt ledighet -> lavere inflasjon (på kort sikt).
•Når eksamen spor om oljeprissjokk, bruk AD-AS med SRAS-skift oppover = stagflasjon.
•Kostnader ved inflasjon er et populaert langsvartema. Lister opp 4-5 punkter med forklaringer.

Markedsformer

•Monopoltilpasning med numerisk beregning er en gjenganger. Oving på: finn MR, sett MR = MC, finn pris og effektivitetstap.
•ALLTID tegn figur med E-kurve, MR-kurve, MC, monopolkvantum, monopolpris, og effektivitetstap som skravert trekant.
•Forklar verbalt HVORFOR det oppstar effektivitetstap (tapte transaksjoner mellom X_M og X_FK).

Markedssvikt

•Beregning av optimalt niva for kollektive goder: summer MB vertikalt, sett lik MC, los for x. Dukket opp på V2025.
•Identifisering av kollektive goder er gjenganger på flervalg. Husk to kriterier: ikke-rivaliserende OG ikke-ekskluderbart.
•Negative eksternaliteter: markedet produserer for mye. Positive: for lite. Enkel tommelfingerregel.

Multiplikator

•Multiplikatorberegning er KJERNEKOMPETANSE. Finn den fra koeffisienten foran Y når du har satt opp likevekten.
•Etter a ha beregnet Y, spor eksamen ALLTID om: (1) produksjonsgap, (2) politikktiltak, (3) grafisk illustrasjon.
•Når oppgaven introduserer importfunksjon M = mY (som V2025), husk a inkludere m i multiplikatoren.

Spillteori og handel

•Komparativt fortrinn: beregn alternativkostnadene for begge land og begge goder. Lavest alternativkostnad = komparativt fortrinn.
•Nash-likevekt i fangenes dilemma: finn dominant strategi for hver spiller. Krysningspunktet er Nash-likevekten.
•V2025 hadde både komparativt fortrinn, fangenes dilemma OG proteksjonisme på flervalg. Alle tre er høysannsynlig eksamensstoff.

Prisdiskriminering

•Prisdiskriminering er gjenganger både på flervalg og langsvar. Kjennetegnene for de tre gradene er viktig a huske.
•. Forvent det igjen.
•Når du illustrerer perfekt prisdiskriminering i en figur: hele trekanten mellom etterspørsel og MC tilfaller produsenten.

Monopol

•Regn alltid slik: finn $TI$ , deriver til $MR$ , sett $MR = MC$ , finn $x$ , og les prisen av på ETTERSPØRSELEN. Fire linjer, alltid samme oppskrift
•Tegn figuren med etterspørsel, $MR$ (dobbelt så bratt), $MC$ , monopolkvantum, monopolpris og effektivitetstapet som skravert trekant — figuren er eksplisitt etterspurt i nesten alle langsvarsoppgaver
•Kontroller svaret med $L = 1/|E|$ : regner du ut Lerner-indeksen og elastisiteten uavhengig, skal de stemme overens
•Får du $|E| < 1$ i optimum, har du regnet feil. Monopolisten tilpasser seg aldri i det uelastiske området
•Faste kostnader påvirker profitten, men verken kvantum, pris eller effektivitetstap — si det eksplisitt hvis oppgaven oppgir dem
•Ved naturlig monopol: forklar avveiningen mellom $p = MC$ (optimalt kvantum, men krever subsidie) og $p = ATC$ (går i null, men lite effektivitetstap gjenstår)
•Verbal forklaring av HVORFOR $MR < p$ gir uttelling: monopolisten må senke prisen på alle tidligere enheter for å selge én til

Priselastisitet

•Regnestykket er alltid $\displaystyle E = \frac{dx}{dp}\cdot\frac{p}{x}$ — deriver etterspørselen med hensyn på PRIS, ikke omvendt. Er funksjonen gitt som $p = a - bx$ , snu den til $x$ -form først
•Ved store, diskrete endringer bruk midtpunktsmetoden. Da får du samme svar uansett om prisen går opp eller ned
•Kontroller alltid svaret mot salgsinntekten: falt inntekten ved prisøkning, MÅ etterspørselen være elastisk
•Langs en lineær etterspørselskurve varierer elastisiteten: elastisk øverst, $|E| = 1$ på midten der $MR = 0$ , uelastisk nederst. Dette spørres det ofte om
•Fortegnet på krysspriselastisiteten er hele svaret: positiv betyr substitutter, negativ betyr komplementer
•Husk at etterspørselen alltid er mer elastisk på lang sikt — dette er en gratis, men poenggivende presisering i drøftingsoppgaver
•Blir du bedt om å knytte elastisitet til markedsmakt: bruk $L = 1/|E|$ og påslagsformelen $p = MC/(1 - 1/|E|)$

Konsument- og produsentoverskudd

•Definisjonsoppgaven kommer nesten alltid først: definer $KO$ , $PO$ og $SO$ presist OG tegn diagrammet med begge arealene skravert og navngitt
•Alle arealene er trekanter så lenge kurvene er lineære: bruk $\displaystyle \frac{1}{2}\cdot\text{grunnlinje}\cdot\text{høyde}$ og skriv opp hvilke to priser høyden går mellom
•Finn alltid skjæringspunktene med prisaksen først — det er dem trekanthøydene måles fra
•Ved pristak: omsatt kvantum er den KORTE siden av markedet, altså tilbudet. Regner du med etterspurt kvantum, blir hele velferdsregnskapet feil
•Ved avgift: hvem som innbetaler avgiften er irrelevant. Byrden fordeles etter elastisitetene, og den minst elastiske siden bærer mest
•Kontroller alltid effektivitetstapet med trekantformelen $\displaystyle \frac{1}{2}\cdot(\text{kile})\cdot(\text{kvantumsfall})$ etter at du har regnet det ut som differansen i $SO$
•Nevn at maksimalt $SO$ ikke sier noe om fordeling, og at resultatet forutsetter fravær av eksterne virkninger — to gratis poeng i drøftingsdelen

Effektivitetstap

•Standardoppskriften ved monopol: finn $x_M$ fra $MR = MC$ , finn $x_K$ fra $p = MC$ , og regn $\displaystyle DWL = \frac{1}{2}(p_M - MC)(x_K - x_M)$
•Kontroller alltid trekantsvaret ved å regne $SO$ i begge situasjoner og ta differansen — to uavhengige veier til samme tall gir trygghet og poeng
•Skill eksplisitt mellom omfordeling (rektangelet, ingen samfunnskostnad) og tap (trekanten). Dette er det oftest belønnede poenget i temaet
•Kvadratregelen $DWL = t^2/4$ i standardmarkedet er verdt å kunne: dobler du avgiften, firedobles tapet
•Ved eksternaliteter: Pigou-avgiften settes lik den marginale skaden i OPTIMUM, ikke lik den samlede skaden
•Ved toll: regn de to trekantene hver for seg (produksjonsvridning og konsumvridning) og kontroller mot velferdsregnskapet $-\Delta KO + \Delta PO + \text{tollinntekt}$
•Husk sammenhengen med elastisitet: uelastiske markeder gir små effektivitetstap, og det er derfor fiskale avgifter legges på slike goder

SØK 3500

Cheat Sheet

Formler, begreper og oppsummering

Samfunnsøkonomi II

eksamenssett.no

Nøkkelformler per tema

BNP

• $Y = C + I + G + (X - M)$ (BNP, utgiftsmetoden)
• $NX = X - M$ (Nettoeksport)
• $\text{Reelt BNP} = \frac{\text{Nominelt BNP}}{\text{Prisindeks}} \times 100$ (Deflatering)

Konjunkturer

• $\text{Produksjonsgap} = \frac{Y - \bar{Y}}{\bar{Y}} \times 100\%$ (Produksjonsgapet)
•Positivt gap = høykonjunktur, negativt gap = lavkonjunktur
•Okuns lov: Produksjonsgap og ledighet har negativ sammenheng (IKKE inflasjon)

Pengepolitikk

•Styringsrente opp: I ned, C ned, NX ned (via valutakurs), Y ned
•Styringsrente ned: I opp, C opp, NX opp (via valutakurs), Y opp
•Inflasjonsmalet i Norge: 2 % årlig KPI-vekst
• $r_{\text{real}} \approx i - \pi$ (Realrente = nominell rente minus inflasjon)

Finanspolitikk

• $\Delta Y = m \cdot \Delta G$ (Effekten av endring i offentlige utgifter)
• $\Delta Y = -m \cdot c \cdot \Delta T$ (Effekten av endring i skatter, der c = MPC)
•Balansert budsjettmultiplikator: $\Delta Y = \Delta G$ når $\Delta G = \Delta T$
•Handlingsregelen: Bruk inntil 3 % av SPU over statsbudsjettet

Valutamarkedet

• $r_{\text{real}} \approx i - \pi$ (Fisher-ligningen: realrente = nominell rente minus inflasjon)
• $\text{Reallonnsvekst} \approx \text{Nominell lonnsvekst} - \pi$
•Kjøpekraftsparitet: $P_{\text{hjemme}} = E \cdot P_{\text{utland}}$ (Loven om en pris)
•Rente opp -> valuta styrkes -> konkurranseevne svekkes

IS-LM

•IS-kurven: negativ helning i (Y, r)-diagram. $r \uparrow \implies I \downarrow \implies Y \downarrow$
•LM-kurven: positiv helning (tradisjonell) eller horisontal (fast rente)
•Finanspolitikk: skifter IS-kurven (høyre ved ekspansiv)
•Pengepolitikk: bevegelse langs IS (eller skift i LM)

Inflasjon og Phillips-kurven

• $\pi = \pi^e - \beta(u - u^*)$ (Kortsiktig Phillips-kurve)
•Kortsiktig: negativ sammenheng mellom ledighet og inflasjon
•Langsiktig: vertikal Phillips-kurve ved $u = u^*$ (NAIRU)
• $r_{\text{real}} \approx i - \pi$ (Fisher-ligningen)

Markedsformer

• $MR = a - 2bX$ for lineær etterspørsel $P = a - bX$
•Profittmaksimering: $MR = MC$
•Frikonkurranse: $P = MC$
•Effektivitetstap: $DWL = \frac{1}{2}(X_{FK} - X_M)(P_M - MC_M)$
•Profitt: $\pi = (P - AC) \times X$

Markedssvikt

• $\sum_{i} MB_i(X) = MC(X)$ (Samuelson-betingelsen for kollektive goder)
•Negativ eksternalitet: SMC > PMC -> markedet produserer for mye
•Positiv eksternalitet: SMB > PMB -> markedet produserer for lite
•Vertikal summering av etterspørsel for kollektive goder

Multiplikator

• $m = \frac{1}{1 - c(1-t) + m_{\text{import}}}$ (Multiplikator i apen økonomi)
• $m_{\text{enkel}} = \frac{1}{1 - c}$ (Enkel multiplikator uten skatt/import)
• $\Delta Y = m \cdot \Delta G$ (BNP-endring = multiplikator ganger endring i autonom etterspørsel)
• $Y = \frac{\text{Autonome utgifter}}{1 - c(1-t) + m}$ (Likevekts-BNP)

Spillteori og handel

•Komparativt fortrinn: $\text{Alternativkostnad} = \frac{\text{Timer for gode A}}{\text{Timer for gode B}}$
•Nash-likevekt: ingen spiller kan ensidig forbedre sin payoff
•Dominant strategi: en strategi som er best uansett hva motparten gjør
•Fangenes dilemma: individuell rasjonalitet gir kollektiv suboptimalitet

Prisdiskriminering

•Perfekt prisdiskriminering: $P = MC$ (same kvantum som frikonkurranse)
•Konsumentoverskudd = 0 ved perfekt prisdiskriminering
•Effektivitetstap = 0 ved perfekt prisdiskriminering
•3. grads: $MR_1 = MR_2 = MC$ (lik MR på tvers av segmenter)

Monopol

•Lineær etterspørsel $p = a - bx$ gir $MR = a - 2bx$ — dobbelt så bratt
•Profittmaksimering: $MR = MC$ ; prisen leses av på etterspørselskurven
•Profitt: $\pi = (p - ATC)\cdot x$ , eller $(p - MC)x - FK$ ved konstant $MC$
•Lerner-indeksen: $\displaystyle L = \frac{p - MC}{p} = \frac{1}{|E|}$ — mål på markedsmakt
• $\displaystyle MR = p\left(1 - \frac{1}{|E|}\right)$ — grenseinntekt uttrykt ved elastisitet
•Prispåslag: $\displaystyle p = \frac{MC}{1 - 1/|E|}$
•Effektivitetstap: $\displaystyle DWL = \frac{1}{2}(p_M - MC)(x_K - x_M)$
•Naturlig monopol: $\displaystyle ATC = \frac{FK}{x} + MC$ faller over hele det relevante området

Priselastisitet

• $\displaystyle E = \frac{\%\Delta x}{\%\Delta p} = \frac{dx}{dp}\cdot\frac{p}{x}$ — punkt-elastisitet
•Midtpunktsmetoden: $\displaystyle E = \frac{\Delta x / \bar{x}}{\Delta p / \bar{p}}$ — ved store endringer
• $|E| > 1$ elastisk, $|E| = 1$ enhetselastisk, $|E| < 1$ uelastisk
•Inntektsregel: prisøkning gir lavere $TI$ ved elastisk og høyere $TI$ ved uelastisk etterspørsel
• $TI$ er maksimert der $|E| = 1$ , som er nøyaktig der $MR = 0$
•Krysspriselastisitet: $\displaystyle E_{AB} = \frac{\%\Delta x_A}{\%\Delta p_B}$ ; positiv = substitutter, negativ = komplementer
•Inntektselastisitet: $\displaystyle E_y = \frac{\%\Delta x}{\%\Delta y}$ ; negativ = mindreverdig, $0<E_y<1$ = nødvendighet, $E_y>1$ = luksus
•Lerner-indeksen: $\displaystyle L = \frac{p - MC}{p} = \frac{1}{|E|}$ , og $\displaystyle p = \frac{MC}{1 - 1/|E|}$

Konsument- og produsentoverskudd

• $SO = KO + PO$ (+ netto avgiftsinntekt når det finnes avgifter)
• $\displaystyle KO = \frac{1}{2}(p_{maks} - p^*)\cdot x^*$ ved lineær etterspørsel
• $\displaystyle PO = \frac{1}{2}(p^* - p_{min})\cdot x^*$ ved lineær tilbudskurve
•Frikonkurranselikevekt: $MB = MC$ , som maksimerer $SO$
•Effektivitetstap: $\displaystyle DWL = \frac{1}{2}\cdot(\text{prisdifferanse})\cdot(\text{kvantumsfall})$
•Skattebyrde på konsument: $\displaystyle \frac{E_T}{E_T + |E_E|}$ — minst elastisk side bærer mest
•Avgiftsinntekt: $t \cdot x_{ny}$
•Ved pristak omsettes den korte siden av markedet: $x = \min(x_T,\ x_E)$

Effektivitetstap

•Monopol: $\displaystyle DWL = \frac{1}{2}(p_M - MC)(x_K - x_M)$
•Avgift: $\displaystyle DWL = \frac{1}{2}\, t \cdot \Delta x$ , og $DWL \propto t^2$
•Standardmarkedet $p = a - x$ , $p = x$ med avgift $t$ : $\displaystyle DWL = \frac{t^2}{4}$
•Eksternalitet: $MC_S = MC_P + MEC$ ; optimum der $MB = MC_S$
•Pigou-avgift: $t = MEC$ i optimum
•Toll: $DWL = \text{produksjonsvridning} + \text{konsumvridning}$ , begge trekanter med høyde lik tollsatsen
•Velferdsregnskap: $\Delta SO = \Delta KO + \Delta PO + \Delta(\text{offentlig inntekt})$

Vanlige feil å unngå

BNP

•Glemme a trekke fra import i BNP-beregningen. Y = C + I + G + X - M, IKKE + M.
•Blande nominelt og reelt BNP. Nominelt er i lopende priser, reelt i faste priser.
•Tro at BNP maler velferd direkte. BNP har mange begrensninger som velferdsmål.
•Forveksle nettoeksport (NX = X - M) med brutto handelsvolum (X + M).

Konjunkturer

•Blande Okuns lov (produksjonsgap vs. ledighet) med Phillips-kurven (ledighet vs. inflasjon).
•Bruke feil nevner i produksjonsgapet. Det er potensielt BNP (Y-bar) i nevneren, ikke faktisk BNP.
•Glemme fortegnet: negativt gap = lavkonjunktur, positivt gap = høykonjunktur.
•Forveksle normal-BNP med gjennomsnittlig BNP. Potensielt BNP er et teoretisk begrep.

Pengepolitikk

•Tro at flytende valutakurs betyr at Norges Bank ignorerer kronekursen. Nei, den påvirker inflasjon og etterspørsel.
•Glemme valutakurskanalen når du diskuterer virkningen av renteendringer.
•Blande pengepolitikk (styringsrente) med finanspolitikk (offentlige utgifter/skatter).
•Si at høyere rente styrker konkurranseevnen. Tvert imot: høyere rente gir sterkere krone og SVEKKET konkurranseevne.

Finanspolitikk

•Tro at balansert budsjettokning ikke påvirker BNP. Den gir BNP-økning lik økningen i G!
•Glemme at skatteokning virker indirekte (via C), mens G-økning virker direkte på AD.
•Blande ekspansiv og kontraktiv politikk. Ekspansiv = større G eller lavere T.
•Forveksle automatiske stabilisatorer med aktiv finanspolitikk (diskresjonær politikk).

Valutamarkedet

•Blande appresiering og depresiering. Sterkere krone = appresiering = færre NOK per utenlandsk valuta.
•Tro at svakere krone svekker konkurranseevnen. Tvert imot: svakere krone gjør eksport billigere!
•Forveksle nominelle og reelle størrelser. Realrente = nominell rente MINUS inflasjon, ikke pluss.
•Tro at PPP holder på kort sikt. PPP er en langsiktig teori med mange begrensninger.

IS-LM

•Tegne IS-kurven med positiv helning. IS har NEGATIV helning (høyere rente = lavere BNP).
•Glemme crowding out-effekten: okt G gir høyere rente som demper privatinvesteringer.
•Blande skift I IS-kurven (finanspolitikk) med bevegelse LANGS IS-kurven (renteendring).
•Bruke IS-LM når eksamen ber om PAE-diagrammet eller AD-AS. Bruk den modellen eksamen spor etter!

Inflasjon og Phillips-kurven

•Tro at Phillips-kurven viser sammenheng mellom BNP og inflasjon direkte. Den viser ledighet vs. inflasjon.
•Glemme at den langsiktige Phillips-kurven er vertikal. På lang sikt er det ingen avveining.
•Blande ettersporseldrevet og kostnadsdrevet inflasjon. Kostnadsdrevet kan gi stagflasjon.
•Si at likevektsledigheten er null. NAIRU er typisk 3-5 % (friksjonsledighet + strukturell ledighet).

Markedsformer

•Sette P = MC for monopolisten. Monopolisten setter MR = MC, ikke P = MC!
•Glemme at MR-kurven er dobbelt så bratt som etterspørselen (for lineær etterspørsel).
•Tro at monopolistens profitt er lik effektivitetstapet. Profitt er et rektangel, effektivitetstap er en trekant.
•Forveksle kvantum og pris: kvantum finnes fra MR = MC, prisen leses av på ettersporselskurven.

Markedssvikt

•Summere etterspørselen horisontalt for kollektive goder. For kollektive goder summeres VERTIKALT!
•Blande negative eksternaliteter på tilbuds- og ettersporselssiden. Tilbud: kostnader undervurderes. Etterspørsel: nytte overvurderes.
•Tro at kollektivtransport er et rent kollektivt gode. Det er ekskluderbart (billett) og rivaliserende (overfylte busser).
•Glemme at frikonkurranse ikke lenger er optimalt når det er eksternaliteter.

Multiplikator

•Glemme a trekke fra skatt i konsumfunksjonen. C avhenger av DISPONIBEL inntekt Y(1-t), ikke brutto Y.
•Blande marginal konsumtilboyelighet (c) med gjennomsnittlig konsumtilboyelighet.
•Glemme importlekkasjen i multiplikatoren for en apen økonomi.
•Tro at 1 krone ekstra i G gir nøyaktig 1 krone økning i BNP. Nei -- multiplikatoren forsterker effekten.

Spillteori og handel

•Forveksle absolutt og komparativt fortrinn. Det er KOMPARATIVT fortrinn (alternativkostnad) som bestemmer handelsmonsteret.
•Tro at Nash-likevekten gir best samlet utfall. I fangenes dilemma gir den VERST samlet utfall.
•Glemme a sjekke dominant strategi for BEGGE spillere.
•Tro at det er umulig for et land a ha komparativt fortrinn når det andre har absolutt fortrinn i alt.

Prisdiskriminering

•Tro at perfekt prisdiskriminering betyr ulik pris per GRUPPE. Nei, det er ulik pris per KONSUMENT (1. grad). Gruppepris er 3. grad.
•Si at perfekt prisdiskriminering er en Pareto-forbedring. Konsumentene taper, så det er det IKKE.
•Glemme at prisdiskriminering krever markedsmakt. En frikonkurransebedrift kan IKKE prisdiskriminere.
•Forveksle effekt på SO og effekt på konsumentoverskudd. SO øker, men KO faller.

Monopol

•Setter $p = MC$ for monopolisten. Monopolisten setter $MR = MC$ ; $p$ leses av på etterspørselen og er høyere
•Leser prisen av på $MR$ -kurven i stedet for på etterspørselskurven. Da blir prisen alltid for lav
•Glemmer at $MR$ er dobbelt så bratt som etterspørselen ved lineær etterspørsel
•Tror monopolistens profitt er lik effektivitetstapet. Profitten er et rektangel og en overføring, effektivitetstapet er en trekant og et rent tap
•Trekker faste kostnader inn i effektivitetstapet. De påløper uansett og påvirker verken $x$ eller $p$
•Påstår at monopolisten maksimerer inntekten. Inntekten maksimeres der $MR = 0$ , som ligger til høyre for profittoptimum
•Sier at monopolisten har en tilbudskurve. Det har den ikke — optimalt kvantum avhenger av hele etterspørselskurvens form

Priselastisitet

•Deriverer feil vei og bruker $\displaystyle \frac{dp}{dx}$ i stedet for $\displaystyle \frac{dx}{dp}$ . Da blir elastisiteten den omvendte av riktig svar
•Bruker elastisiteten i ett punkt som om den gjaldt hele etterspørselskurven. På en lineær kurve varierer den fra uendelig til null
•Påstår at prisøkning alltid øker salgsinntekten. Det gjelder bare ved uelastisk etterspørsel
•Regner bue-elastisitet med utgangspunktet som basis og får et annet svar enn ved prisnedgang. Bruk midtpunktsmetoden
•Glemmer fortegnet på krysspriselastisiteten, som er hele poenget: fortegnet skiller substitutter fra komplementer
•Tolker «mindreverdig gode» normativt. Begrepet betyr bare at etterspørselen faller når inntekten stiger
•Blander sammen bratt kurve og uelastisk etterspørsel. Bratthet avhenger av måleenhetene; elastisiteten gjør det ikke

Konsument- og produsentoverskudd

•Bruker etterspurt kvantum som omsatt kvantum ved pristak. Ved mangel er det tilbudet som bestemmer hvor mye som faktisk selges
•Glemmer avgiftsinntekten i velferdsregnskapet. Statens inntekt er en del av $SO$ — bare trekanten er tapt
•Tror at den som juridisk innbetaler avgiften også bærer den. Byrden bestemmes utelukkende av elastisitetene
•Regner $KO$ ved pristak som om alle enheter fortsatt omsettes. Arealet må avgrenses ved det nye, lavere kvantumet
•Forveksler omfordeling og tap: rektangelet fra konsument til monopolist er en overføring, bare trekanten er samfunnets tap
•Setter likhetstegn mellom maksimalt $SO$ og rettferdig fordeling. Pareto-optimalitet sier ingenting om hvem som får hva
•Glemmer forbeholdet om eksterne virkninger. Med forurensning er markedets $MC$ ikke lik samfunnets, og frikonkurranse maksimerer ikke $SO$

Effektivitetstap

•Regner monopolistens profitt som effektivitetstap. Profitten er en overføring; bare trekanten er tapt
•Glemmer avgifts- eller tollinntekten i velferdsregnskapet, og får dermed et altfor stort tap
•Bruker monopolprisen i stedet for grensekostnaden som nedre avgrensning av trekanten
•Setter Pigou-avgiften lik den totale skaden i stedet for den marginale skaden per enhet
•Tror effektivitetstapet er proporsjonalt med avgiften. Det vokser med kvadratet, som er hele begrunnelsen for brede skattegrunnlag
•Påstår at et fullstendig uelastisk marked gir stort effektivitetstap. Der endres ikke kvantumet, og tapet er null
•Blander sammen kvantumsfallet og avgiften i trekantformelen. Høyden er kilen, grunnlinjen er kvantumsendringen

Eksamenstips

BNP

•BNP-beregning fra nasjonalregnskapstall er en gjenganger på flervalgsoppgaven. Sett opp Y = C + I + G + NX og los for den ukjente.
•På eksamen V2025 ble det spurt om forskjellen mellom BNP i lopende og faste priser med graf. Husk: faste priser fjerner inflasjonseffekten.
•Handlingsregelen: staten kan bruke inntil 3 % av Statens pensjonsfond utland (SPU) over statsbudsjettet. Viktig kobling mellom BNP, finanspolitikk og oljeinntekter.

Konjunkturer

•Produksjonsgapet beregnes ALLTID med potensielt BNP i nevneren: (Y - Y*) / Y*.
•Etter a ha beregnet likevekts-BNP i multiplikatormodellen, spor eksamen nesten alltid om produksjonsgapet og politikkanbefalinger.
•Husk a koble konjunkturvurderingen til konkrete tiltak: ekspansiv politikk ved negativt gap, kontraktiv ved positivt gap.

Pengepolitikk

•Rente opp -> kronestyrkelse -> svekket konkurranseevne er en typisk flervalgsoppgave.
•Når du diskuterer pengepolitikk på langsvar, forklar ALLTID både ettersporselskanalen og valutakurskanalen.
•Eksamen V2023 hadde en hel deloppgave om fleksibel inflasjonsmålsstyring -- dette er et populaert diskusjonstema.

Finanspolitikk

•Eksamen spor nesten alltid om å beregne nodvendig endring i G for å lukke et produksjonsgap. Bruk: delta_G = delta_Y / multiplikator.
•Illustrer ALLTID finanspolitiske endringer i PAE-diagrammet. PAE-linjen skifter opp/ned, ny likevekt leses av langs Y = PAE.
•Balansert budsjettokning dukket opp på H2022. Husk at multiplikatoren da er 1.

Valutamarkedet

•Kjøpekraftsparitet/loven om en pris er gjenganger på flervalg. Svaret er alltid 'loven om en pris'.
•Realrente- og reallonnsberegning kommer typisk som flervalg. Husk: real = nominell minus inflasjon.
•Valutakurskanalen må alltid diskuteres når du analyserer pengepolitikk på langsvar.

IS-LM

•SÖK 3500-eksamen fokuserer mer på PAE-modellen (keyneansk kryss) og AD-AS enn på IS-LM. Men IS-LM-logikken hjelper deg forstå helheten.
•AD-AS-modellen brukes når eksamen spor om inflasjon og BNP samtidig. SRAS er horisontal på kort sikt (prisstivheter).
•Når eksamen spor om oljeprissjokk, bruk AD-AS: SRAS opp -> høyere inflasjon, lavere BNP.

Inflasjon og Phillips-kurven

•Phillips-kurven er gjenganger på flervalg. Husk: okt ledighet -> lavere inflasjon (på kort sikt).
•Når eksamen spor om oljeprissjokk, bruk AD-AS med SRAS-skift oppover = stagflasjon.
•Kostnader ved inflasjon er et populaert langsvartema. Lister opp 4-5 punkter med forklaringer.

Markedsformer

•Monopoltilpasning med numerisk beregning er en gjenganger. Oving på: finn MR, sett MR = MC, finn pris og effektivitetstap.
•ALLTID tegn figur med E-kurve, MR-kurve, MC, monopolkvantum, monopolpris, og effektivitetstap som skravert trekant.
•Forklar verbalt HVORFOR det oppstar effektivitetstap (tapte transaksjoner mellom X_M og X_FK).

Markedssvikt

•Beregning av optimalt niva for kollektive goder: summer MB vertikalt, sett lik MC, los for x. Dukket opp på V2025.
•Identifisering av kollektive goder er gjenganger på flervalg. Husk to kriterier: ikke-rivaliserende OG ikke-ekskluderbart.
•Negative eksternaliteter: markedet produserer for mye. Positive: for lite. Enkel tommelfingerregel.

Multiplikator

•Multiplikatorberegning er KJERNEKOMPETANSE. Finn den fra koeffisienten foran Y når du har satt opp likevekten.
•Etter a ha beregnet Y, spor eksamen ALLTID om: (1) produksjonsgap, (2) politikktiltak, (3) grafisk illustrasjon.
•Når oppgaven introduserer importfunksjon M = mY (som V2025), husk a inkludere m i multiplikatoren.

Spillteori og handel

•Komparativt fortrinn: beregn alternativkostnadene for begge land og begge goder. Lavest alternativkostnad = komparativt fortrinn.
•Nash-likevekt i fangenes dilemma: finn dominant strategi for hver spiller. Krysningspunktet er Nash-likevekten.
•V2025 hadde både komparativt fortrinn, fangenes dilemma OG proteksjonisme på flervalg. Alle tre er høysannsynlig eksamensstoff.

Prisdiskriminering

•Prisdiskriminering er gjenganger både på flervalg og langsvar. Kjennetegnene for de tre gradene er viktig a huske.
•. Forvent det igjen.
•Når du illustrerer perfekt prisdiskriminering i en figur: hele trekanten mellom etterspørsel og MC tilfaller produsenten.

Monopol

•Regn alltid slik: finn $TI$ , deriver til $MR$ , sett $MR = MC$ , finn $x$ , og les prisen av på ETTERSPØRSELEN. Fire linjer, alltid samme oppskrift
•Tegn figuren med etterspørsel, $MR$ (dobbelt så bratt), $MC$ , monopolkvantum, monopolpris og effektivitetstapet som skravert trekant — figuren er eksplisitt etterspurt i nesten alle langsvarsoppgaver
•Kontroller svaret med $L = 1/|E|$ : regner du ut Lerner-indeksen og elastisiteten uavhengig, skal de stemme overens
•Får du $|E| < 1$ i optimum, har du regnet feil. Monopolisten tilpasser seg aldri i det uelastiske området
•Faste kostnader påvirker profitten, men verken kvantum, pris eller effektivitetstap — si det eksplisitt hvis oppgaven oppgir dem
•Ved naturlig monopol: forklar avveiningen mellom $p = MC$ (optimalt kvantum, men krever subsidie) og $p = ATC$ (går i null, men lite effektivitetstap gjenstår)
•Verbal forklaring av HVORFOR $MR < p$ gir uttelling: monopolisten må senke prisen på alle tidligere enheter for å selge én til

Priselastisitet

•Regnestykket er alltid $\displaystyle E = \frac{dx}{dp}\cdot\frac{p}{x}$ — deriver etterspørselen med hensyn på PRIS, ikke omvendt. Er funksjonen gitt som $p = a - bx$ , snu den til $x$ -form først
•Ved store, diskrete endringer bruk midtpunktsmetoden. Da får du samme svar uansett om prisen går opp eller ned
•Kontroller alltid svaret mot salgsinntekten: falt inntekten ved prisøkning, MÅ etterspørselen være elastisk
•Langs en lineær etterspørselskurve varierer elastisiteten: elastisk øverst, $|E| = 1$ på midten der $MR = 0$ , uelastisk nederst. Dette spørres det ofte om
•Fortegnet på krysspriselastisiteten er hele svaret: positiv betyr substitutter, negativ betyr komplementer
•Husk at etterspørselen alltid er mer elastisk på lang sikt — dette er en gratis, men poenggivende presisering i drøftingsoppgaver
•Blir du bedt om å knytte elastisitet til markedsmakt: bruk $L = 1/|E|$ og påslagsformelen $p = MC/(1 - 1/|E|)$

Konsument- og produsentoverskudd

•Definisjonsoppgaven kommer nesten alltid først: definer $KO$ , $PO$ og $SO$ presist OG tegn diagrammet med begge arealene skravert og navngitt
•Alle arealene er trekanter så lenge kurvene er lineære: bruk $\displaystyle \frac{1}{2}\cdot\text{grunnlinje}\cdot\text{høyde}$ og skriv opp hvilke to priser høyden går mellom
•Finn alltid skjæringspunktene med prisaksen først — det er dem trekanthøydene måles fra
•Ved pristak: omsatt kvantum er den KORTE siden av markedet, altså tilbudet. Regner du med etterspurt kvantum, blir hele velferdsregnskapet feil
•Ved avgift: hvem som innbetaler avgiften er irrelevant. Byrden fordeles etter elastisitetene, og den minst elastiske siden bærer mest
•Kontroller alltid effektivitetstapet med trekantformelen $\displaystyle \frac{1}{2}\cdot(\text{kile})\cdot(\text{kvantumsfall})$ etter at du har regnet det ut som differansen i $SO$
•Nevn at maksimalt $SO$ ikke sier noe om fordeling, og at resultatet forutsetter fravær av eksterne virkninger — to gratis poeng i drøftingsdelen

Effektivitetstap

•Standardoppskriften ved monopol: finn $x_M$ fra $MR = MC$ , finn $x_K$ fra $p = MC$ , og regn $\displaystyle DWL = \frac{1}{2}(p_M - MC)(x_K - x_M)$
•Kontroller alltid trekantsvaret ved å regne $SO$ i begge situasjoner og ta differansen — to uavhengige veier til samme tall gir trygghet og poeng
•Skill eksplisitt mellom omfordeling (rektangelet, ingen samfunnskostnad) og tap (trekanten). Dette er det oftest belønnede poenget i temaet
•Kvadratregelen $DWL = t^2/4$ i standardmarkedet er verdt å kunne: dobler du avgiften, firedobles tapet
•Ved eksternaliteter: Pigou-avgiften settes lik den marginale skaden i OPTIMUM, ikke lik den samlede skaden
•Ved toll: regn de to trekantene hver for seg (produksjonsvridning og konsumvridning) og kontroller mot velferdsregnskapet $-\Delta KO + \Delta PO + \text{tollinntekt}$
•Husk sammenhengen med elastisitet: uelastiske markeder gir små effektivitetstap, og det er derfor fiskale avgifter legges på slike goder