SØK 3500

Cheat Sheet

Formler, begreper og oppsummering

Samfunnsøkonomi II

eksamenssett.no

Nøkkelformler per tema

BNP

• $Y = C + I + G + (X - M)$ (BNP, utgiftsmetoden)
• $NX = X - M$ (Nettoeksport)
• $\text{Reelt BNP} = \frac{\text{Nominelt BNP}}{\text{Prisindeks}} \times 100$ (Deflatering)

Konjunkturer

• $\text{Produksjonsgap} = \frac{Y - \bar{Y}}{\bar{Y}} \times 100\%$ (Produksjonsgapet)
•Positivt gap = høykonjunktur, negativt gap = lavkonjunktur
•Okuns lov: Produksjonsgap og ledighet har negativ sammenheng (IKKE inflasjon)

Pengepolitikk

•Styringsrente opp: I ned, C ned, NX ned (via valutakurs), Y ned
•Styringsrente ned: I opp, C opp, NX opp (via valutakurs), Y opp
•Inflasjonsmalet i Norge: 2 % arlig KPI-vekst
• $r_{\text{real}} \approx i - \pi$ (Realrente = nominell rente minus inflasjon)

Finanspolitikk

• $\Delta Y = m \cdot \Delta G$ (Effekten av endring i offentlige utgifter)
• $\Delta Y = -m \cdot c \cdot \Delta T$ (Effekten av endring i skatter, der c = MPC)
•Balansert budsjettmultiplikator: $\Delta Y = \Delta G$ når $\Delta Y = -m \cdot c \cdot \Delta T$
•Handlingsregelen: Bruk inntil 3 % av SPU over statsbudsjettet

Valutamarkedet

• $r_{\text{real}} \approx i - \pi$ (Fisher-ligningen: realrente = nominell rente minus inflasjon)
• $\text{Reallonnsvekst} \approx \text{Nominell lonnsvekst} - \pi$
•Kjøpekraftsparitet: $P_{\text{hjemme}} = E \cdot P_{\text{utland}}$ (Loven om en pris)
•Rente opp -> valuta styrkes -> konkurranseevne svekkes

IS-LM

•IS-kurven: negativ helning i (Y, r)-diagram. $r \uparrow \implies I \downarrow \implies Y \downarrow$
•LM-kurven: positiv helning (tradisjonell) eller horisontal (fast rente)
•Finanspolitikk: skifter IS-kurven (høyre ved ekspansiv)
•Pengepolitikk: bevegelse langs IS (eller skift i LM)

Inflasjon og Phillips-kurven

• $\pi = \pi^e - \beta(u - u^*)$ (Kortsiktig Phillips-kurve)
•Kortsiktig: negativ sammenheng mellom ledighet og inflasjon
•Langsiktig: vertikal Phillips-kurve ved $u = u^*$ (NAIRU)
• $r_{\text{real}} \approx i - \pi$ (Fisher-ligningen)

Markedsformer

• $MR = a - 2bX$ for lineær ettersporsel $P = a - bX$
•Profittmaksimering: $MR = MC$
•Frikonkurranse: $P = MC$
•Effektivitetstap: $DWL = \frac{1}{2}(X_{FK} - X_M)(P_M - MC_M)$
•Profitt: $\pi = (P - AC) \times X$

Markedssvikt

• $\sum_{i} MB_i(X) = MC(X)$ (Samuelson-betingelsen for kollektive goder)
•Negativ eksternalitet: SMC > PMC -> markedet produserer for mye
•Positiv eksternalitet: SMB > PMB -> markedet produserer for lite
•Vertikal summering av ettersporsel for kollektive goder

Multiplikator

• $m = \frac{1}{1 - c(1-t) + m_{\text{import}}}$ (Multiplikator i apen okonomi)
• $m_{\text{enkel}} = \frac{1}{1 - c}$ (Enkel multiplikator uten skatt/import)
• $\Delta Y = m \cdot \Delta G$ (BNP-endring = multiplikator ganger endring i autonom ettersporsel)
• $Y = \frac{\text{Autonome utgifter}}{1 - c(1-t) + m}$ (Likevekts-BNP)

Spillteori og handel

•Komparativt fortrinn: $\text{Alternativkostnad} = \frac{\text{Timer for gode A}}{\text{Timer for gode B}}$
•Nash-likevekt: ingen spiller kan ensidig forbedre sin payoff
•Dominant strategi: en strategi som er best uansett hva motparten gjør
•Fangenes dilemma: individuell rasjonalitet gir kollektiv suboptimalitet

Prisdiskriminering

•Perfekt prisdiskriminering: $P = MC$ (same kvantum som frikonkurranse)
•Konsumentoverskudd = 0 ved perfekt prisdiskriminering
•Effektivitetstap = 0 ved perfekt prisdiskriminering
•3. grads: $MR_1 = MR_2 = MC$ (lik MR på tvers av segmenter)

Vanlige feil å unngå

BNP

•Glemme a trekke fra import i BNP-beregningen. Y = C + I + G + X - M, IKKE + M.
•Blande nominelt og reelt BNP. Nominelt er i lopende priser, reelt i faste priser.
•Tro at BNP maler velferd direkte. BNP har mange begrensninger som velferdsmål.
•Forveksle nettoeksport (NX = X - M) med brutto handelsvolum (X + M).

Konjunkturer

•Blande Okuns lov (produksjonsgap vs. ledighet) med Phillips-kurven (ledighet vs. inflasjon).
•Bruke feil nevner i produksjonsgapet. Det er potensielt BNP (Y-bar) i nevneren, ikke faktisk BNP.
•Glemme fortegnet: negativt gap = lavkonjunktur, positivt gap = høykonjunktur.
•Forveksle normal-BNP med gjennomsnittlig BNP. Potensielt BNP er et teoretisk begrep.

Pengepolitikk

•Tro at flytende valutakurs betyr at Norges Bank ignorerer kronekursen. Nei, den pavirker inflasjon og ettersporsel.
•Glemme valutakurskanalen når du diskuterer virkningen av renteendringer.
•Blande pengepolitikk (styringsrente) med finanspolitikk (offentlige utgifter/skatter).
•Si at høyere rente styrker konkurranseevnen. Tvert imot: høyere rente gir sterkere krone og SVEKKET konkurranseevne.

Finanspolitikk

•Tro at balansert budsjettokning ikke pavirker BNP. Den gir BNP-okning lik okningen i G!
•Glemme at skatteokning virker indirekte (via C), mens G-okning virker direkte på AD.
•Blande ekspansiv og kontraktiv politikk. Ekspansiv = storre G eller lavere T.
•Forveksle automatiske stabilisatorer med aktiv finanspolitikk (diskresjonær politikk).

Valutamarkedet

•Blande appresiering og depresiering. Sterkere krone = appresiering = færre NOK per utenlandsk valuta.
•Tro at svakere krone svekker konkurranseevnen. Tvert imot: svakere krone gjør eksport billigere!
•Forveksle nominelle og reelle storrelser. Realrente = nominell rente MINUS inflasjon, ikke pluss.
•Tro at PPP holder på kort sikt. PPP er en langsiktig teori med mange begrensninger.

IS-LM

•Tegne IS-kurven med positiv helning. IS har NEGATIV helning (høyere rente = lavere BNP).
•Glemme crowding out-effekten: okt G gir høyere rente som demper privatinvesteringer.
•Blande skift I IS-kurven (finanspolitikk) med bevegelse LANGS IS-kurven (renteendring).
•Bruke IS-LM når eksamen ber om PAE-diagrammet eller AD-AS. Bruk den modellen eksamen spor etter!

Inflasjon og Phillips-kurven

•Tro at Phillips-kurven viser sammenheng mellom BNP og inflasjon direkte. Den viser ledighet vs. inflasjon.
•Glemme at den langsiktige Phillips-kurven er vertikal. På lang sikt er det ingen avveining.
•Blande ettersporseldrevet og kostnadsdrevet inflasjon. Kostnadsdrevet kan gi stagflasjon.
•Si at likevektsledigheten er null. NAIRU er typisk 3-5 % (friksjonsledighet + strukturell ledighet).

Markedsformer

•Sette P = MC for monopolisten. Monopolisten setter MR = MC, ikke P = MC!
•Glemme at MR-kurven er dobbelt så bratt som ettersporselen (for lineær ettersporsel).
•Tro at monopolistens profitt er lik effektivitetstapet. Profitt er et rektangel, effektivitetstap er en trekant.
•Forveksle kvantum og pris: kvantum finnes fra MR = MC, prisen leses av på ettersporselskurven.

Markedssvikt

•Summere ettersporselen horisontalt for kollektive goder. For kollektive goder summeres VERTIKALT!
•Blande negative eksternaliteter på tilbuds- og ettersporselssiden. Tilbud: kostnader undervurderes. Ettersporsel: nytte overvurderes.
•Tro at kollektivtransport er et rent kollektivt gode. Det er ekskluderbart (billett) og rivaliserende (overfylte busser).
•Glemme at frikonkurranse ikke lenger er optimalt når det er eksternaliteter.

Multiplikator

•Glemme a trekke fra skatt i konsumfunksjonen. C avhenger av DISPONIBEL inntekt Y(1-t), ikke brutto Y.
•Blande marginal konsumtilboyelighet (c) med gjennomsnittlig konsumtilboyelighet.
•Glemme importlekkasjen i multiplikatoren for en apen okonomi.
•Tro at 1 krone ekstra i G gir nøyaktig 1 krone okning i BNP. Nei -- multiplikatoren forsterker effekten.

Spillteori og handel

•Forveksle absolutt og komparativt fortrinn. Det er KOMPARATIVT fortrinn (alternativkostnad) som bestemmer handelsmonsteret.
•Tro at Nash-likevekten gir best samlet utfall. I fangenes dilemma gir den VERST samlet utfall.
•Glemme a sjekke dominant strategi for BEGGE spillere.
•Tro at det er umulig for et land a ha komparativt fortrinn når det andre har absolutt fortrinn i alt.

Prisdiskriminering

•Tro at perfekt prisdiskriminering betyr ulik pris per GRUPPE. Nei, det er ulik pris per KONSUMENT (1. grad). Gruppepris er 3. grad.
•Si at perfekt prisdiskriminering er en Pareto-forbedring. Konsumentene taper, så det er det IKKE.
•Glemme at prisdiskriminering krever markedsmakt. En frikonkurransebedrift kan IKKE prisdiskriminere.
•Forveksle effekt på SO og effekt på konsumentoverskudd. SO øker, men KO faller.

Eksamenstips

BNP

•BNP-beregning fra nasjonalregnskapstall er en gjenganger på flervalgsoppgaven. Sett opp Y = C + I + G + NX og los for den ukjente.
•På eksamen V2025 ble det spurt om forskjellen mellom BNP i lopende og faste priser med graf. Husk: faste priser fjerner inflasjonseffekten.
•Handlingsregelen: staten kan bruke inntil 3 % av Statens pensjonsfond utland (SPU) over statsbudsjettet. Viktig kobling mellom BNP, finanspolitikk og oljeinntekter.

Konjunkturer

•Produksjonsgapet beregnes ALLTID med potensielt BNP i nevneren: (Y - Y*) / Y*.
•Etter a ha beregnet likevekts-BNP i multiplikatormodellen, spor eksamen nesten alltid om produksjonsgapet og politikkanbefalinger.
•Husk a koble konjunkturvurderingen til konkrete tiltak: ekspansiv politikk ved negativt gap, kontraktiv ved positivt gap.

Pengepolitikk

•Rente opp -> kronestyrkelse -> svekket konkurranseevne er en typisk flervalgsoppgave.
•Når du diskuterer pengepolitikk på langsvar, forklar ALLTID både ettersporselskanalen og valutakurskanalen.
•Eksamen V2023 hadde en hel deloppgave om fleksibel inflasjonsmålsstyring -- dette er et populaert diskusjonstema.

Finanspolitikk

•Eksamen spor nesten alltid om a beregne nodvendig endring i G for å lukke et produksjonsgap. Bruk: delta_G = delta_Y / multiplikator.
•Illustrer ALLTID finanspolitiske endringer i PAE-diagrammet. PAE-linjen skifter opp/ned, ny likevekt leses av langs Y = PAE.
•Balansert budsjettokning dukket opp på H2022. Husk at multiplikatoren da er 1.

Valutamarkedet

•Kjøpekraftsparitet/loven om en pris er gjenganger på flervalg. Svaret er alltid 'loven om en pris'.
•Realrente- og reallonnsberegning kommer typisk som flervalg. Husk: real = nominell minus inflasjon.
•Valutakurskanalen må alltid diskuteres når du analyserer pengepolitikk på langsvar.

IS-LM

•SÖK 3500-eksamen fokuserer mer på PAE-modellen (keyneansk kryss) og AD-AS enn på IS-LM. Men IS-LM-logikken hjelper deg forsta helheten.
•AD-AS-modellen brukes når eksamen spor om inflasjon og BNP samtidig. SRAS er horisontal på kort sikt (prisstivheter).
•Når eksamen spor om oljeprissjokk, bruk AD-AS: SRAS opp -> høyere inflasjon, lavere BNP.

Inflasjon og Phillips-kurven

•Phillips-kurven er gjenganger på flervalg. Husk: okt ledighet -> lavere inflasjon (på kort sikt).
•Når eksamen spor om oljeprissjokk, bruk AD-AS med SRAS-skift oppover = stagflasjon.
•Kostnader ved inflasjon er et populaert langsvartema. Lister opp 4-5 punkter med forklaringer.

Markedsformer

•Monopoltilpasning med numerisk beregning er en gjenganger. Oving på: finn MR, sett MR = MC, finn pris og effektivitetstap.
•ALLTID tegn figur med E-kurve, MR-kurve, MC, monopolkvantum, monopolpris, og effektivitetstap som skravert trekant.
•Forklar verbalt HVORFOR det oppstar effektivitetstap (tapte transaksjoner mellom X_M og X_FK).

Markedssvikt

•Beregning av optimalt niva for kollektive goder: summer MB vertikalt, sett lik MC, los for x. Dukket opp på V2025.
•Identifisering av kollektive goder er gjenganger på flervalg. Husk to kriterier: ikke-rivaliserende OG ikke-ekskluderbart.
•Negative eksternaliteter: markedet produserer for mye. Positive: for lite. Enkel tommelfingerregel.

Multiplikator

•Multiplikatorberegning er KJERNEKOMPETANSE. Finn den fra koeffisienten foran Y når du har satt opp likevekten.
•Etter a ha beregnet Y, spor eksamen ALLTID om: (1) produksjonsgap, (2) politikktiltak, (3) grafisk illustrasjon.
•Når oppgaven introduserer importfunksjon M = mY (som V2025), husk a inkludere m i multiplikatoren.

Spillteori og handel

•Komparativt fortrinn: beregn alternativkostnadene for begge land og begge goder. Lavest alternativkostnad = komparativt fortrinn.
•Nash-likevekt i fangenes dilemma: finn dominant strategi for hver spiller. Krysningspunktet er Nash-likevekten.
•V2025 hadde både komparativt fortrinn, fangenes dilemma OG proteksjonisme på flervalg. Alle tre er høysannsynlig eksamensstoff.

Prisdiskriminering

•Prisdiskriminering er gjenganger både på flervalg og langsvar. Kjennetegnene for de tre gradene er viktig a huske.
•. Forvent det igjen.
•Når du illustrerer perfekt prisdiskriminering i en figur: hele trekanten mellom ettersporsel og MC tilfaller produsenten.

SØK 3500 Formelark | Eksamenssett