SØK 3500

Studieguide

Komplett gjennomgang av pensum med forklaringer, formler, vanlige feil og eksamenstips.

Introduksjon

SOK 3500 Samfunnsokonomi II er et videregaende kurs ved BI som dekker bade mikrookonomiske og makrookonomiske temaer. Kurset bygger videre pa SOK 3442 Samfunnsokonomi og gar dypere inn i modeller for markedsformer, markedssvikt, nasjonalregnskap, konjunkturer, penge- og finanspolitikk, inflasjon og internasjonal handel.

Eksamen bestar typisk av 3 oppgaver med lik vekt (1/3 hver). Oppgave 1 er alltid 10 flervalgsoppgaver (ikke minuspoeng). Oppgave 2 og 3 krever fullstendige utregninger, grafisk illustrasjon og verbal forklaring. Noen eksamener gir valg mellom oppgave 3 og 4.

Kurset dekker et bredt spekter: fra mikrotemaer som monopol, prisdiskriminering, eksternaliteter og kollektive goder, til makrotemaer som BNP-beregning, multiplikatormodellen, konjunkturer, pengepolitikk, Phillips-kurven, valutamarkedet og internasjonal handel. Grafer og diagrammer er avgjorende -- nesten alle langsvarsoppgaver krever at du illustrerer svarene grafisk.

Viktig: Forsterkningsmekanismene (multiplikatoreffekter) og diagramanalyse (AD-AS, PAE-modellen, tilbuds-/ettersporselsdiagrammer) gar igjen pa samtlige eksamener. Du ma kunne gjengi og forklare modellene presist, bade algebraisk og grafisk.

BNP

Eksamensrelevant

Bruttonasjonalprodukt maler verdien av et lands samlede produksjon. Forstaaelsen av nominelt vs. reelt BNP, maalemetoder og begrensninger er grunnleggende for all makrookonomisk analyse.

Hva er BNP?

Bruttonasjonalprodukt (BNP) maler verdien av et lands samlede produksjon av varer og tjenester i en gitt periode (vanligvis ett ar eller ett kvartal). BNP males i markedsverdi og er det viktigste malet pa okonomisk aktivitet.

Tre malemetoder

1. Utgiftsmetoden (anvendelsesmetoden): Den vanligste pa eksamen. BNP beregnes som sum av alle sluttanvendelser:

$ $Y = C + I + G + (X - M)$ $</p><p>der $C$ er privat konsum, $I$ er private realinvesteringer (bruttoinvesteringer), $G$ er offentlig konsum (offentlige utgifter), $X$ er eksport og $M$ er import. Differansen $NX = X - M$ kalles nettoeksport.</p><p><strong>2. Inntektsmetoden:</strong> Summerer inntekten til alle aktorer: arbeidstakere (lonninger), kapitaleiere (profitt/rente) og myndighetene (skatter minus subsidier).</p><p><strong>3. Merverdimetoden (produksjonsmetoden):</strong> Summerer merverdien (sluttlevering minus produktinnsats) i alle naeringer.</p><h3>Nominelt vs. reelt BNP</h3><p><strong>Nominelt BNP</strong> (lopende priser): Males til markedsverdien det aret produksjonen finner sted. Pavirkes bade av endringer i produksjonsvolum og prisendringer.</p><p><strong>Reelt BNP</strong> (faste priser): Males til prisene i et bestemt basear (f.eks. faste 2022-priser). Fjerner priseffekten og viser kun endringer i produksjonsvolum.</p><p>Forskjellen mellom de to seriene skyldes prisendringer (inflasjon). I okonomiske analyser foretrekkes <strong>reelt BNP</strong> fordi det gir et mer presist bilde av faktisk produksjonsutvikling, upavirket av prisendringer.</p><h3>BNP som velferdsmaal -- begrensninger</h3><p>BNP er et nyttig, men ufullstendig velferdsmaal. Viktige svakheter:</p><ul><li><strong>Inntektsfordeling:</strong> BNP sier ingenting om hvordan verdiskapningen fordeles i befolkningen.</li><li><strong>Eksternaliteter og miljo:</strong> Forurensning er en kostnad for samfunnet som ikke fanges opp. Utarming av ikke-fornybare ressurser (olje) registreres som verdiskaping, ikke som formuesreduksjon.</li><li><strong>Ubetalt arbeid:</strong> Husholdningsarbeid, frivillig arbeid og svart okonomi fanges ikke opp.</li><li><strong>Offentlig sektor:</strong> Verdiskapningen verdsettes til produksjonskostnad, noe som trolig undervurderer den reelle verdien.</li><li><strong>Fritid og livskvalitet:</strong> Ikke inkludert.</li></ul><div class="eksempel-boks"><h4>Eksempel 1: Beregn BNP fra nasjonalregnskapet (V2021)</h4><p><strong>Oppgave:</strong> BNP (Y) = 3250, C = 1600, G = 1250, X = 300, M = 450. Finn private realinvesteringer (I).</p><p><strong>Losning:</strong> Fra utgiftsmetoden: $Y = C + I + G + X - M$</p><p>$ $3250 = 1600 + I + 1250 + 300 - 450$ $</p><p>$ $I = 3250 - 1600 - 1250 - 300 + 450 = 550$ $</p><p><em>Kilde: Eksamen V2021, oppgave 1.5. Svar: c) 550</em></p></div><div class="eksempel-boks"><h4>Eksempel 2: Beregn BNP fra komponentene (V2022)</h4><p><strong>Oppgave:</strong> C = 100, I = 300, G = 250, X = 400, M = 300. Finn BNP.</p><p>$ $Y = 100 + 300 + 250 + 400 - 300 = 750$ $</p><p><em>Kilde: Eksamen V2022, oppgave 1.6. Svar: b) 750</em></p></div><div class="eksempel-boks"><h4>Eksempel 3: Finn nettoeksport (V2023)</h4><p><strong>Oppgave:</strong> Y = 5000, C = 1400, G = 1400, I = 2000. Finn NX.</p><p>$ $NX = Y - C - I - G = 5000 - 1400 - 1400 - 2000 = 200$ $

Kilde: Eksamen V2023, oppgave 1.6. Svar: a) NX = 200

Nøkkelformler

•$ $Y = C + I + G + (X - M)$ $ (BNP, utgiftsmetoden)
•$ $NX = X - M$ $ (Nettoeksport)
•$ $\displaystyle \text{Reelt BNP} = \frac{\text{Nominelt BNP}}{\text{Prisindeks}} \times 100$ $ (Deflatering)

Vanlige feil

⚠️Glemme a trekke fra import i BNP-beregningen. Y = C + I + G + X - M, IKKE + M.
⚠️Blande nominelt og reelt BNP. Nominelt er i lopende priser, reelt i faste priser.
⚠️Tro at BNP maler velferd direkte. BNP har mange begrensninger som velferdsmaal.
⚠️Forveksle nettoeksport (NX = X - M) med brutto handelsvolum (X + M).

Eksamenstips

💡BNP-beregning fra nasjonalregnskapstall er en gjenganger pa flervalgsoppgaven. Sett opp Y = C + I + G + NX og los for den ukjente.
💡Pa eksamen V2025 ble det spurt om forskjellen mellom BNP i lopende og faste priser med graf. Husk: faste priser fjerner inflasjonseffekten.
💡Handlingsregelen: staten kan bruke inntil 3 % av Statens pensjonsfond utland (SPU) over statsbudsjettet. Viktig kobling mellom BNP, finanspolitikk og oljeinntekter.

Laster...

Introduksjon