SØK 3500 · BI

Studieguide for SØK 3500 Samfunnsøkonomi II

Komplett pensumoversikt for samfunnsøkonomi ii ved BI — med forklaringer, sentrale begreper, eksamenstips og vanlige fallgruver. Eksamensoptimalisert basert på tidligere eksamener.

Introduksjon

SOK 3500 Samfunnsokonomi II er et videregående kurs ved BI som dekker både mikrookonomiske og makrookonomiske temaer. Kurset bygger videre på SOK 3442 Samfunnsokonomi og går dypere inn i modeller for markedsformer, markedssvikt, nasjonalregnskap, konjunkturer, penge- og finanspolitikk, inflasjon og internasjonal handel.

Eksamen består typisk av 3 oppgaver med lik vekt (1/3 hver). Oppgave 1 er alltid 10 flervalgsoppgaver (ikke minuspoeng). Oppgave 2 og 3 krever fullstendige utregninger, grafisk illustrasjon og verbal forklaring. Noen eksamener gir valg mellom oppgave 3 og 4.

Kurset dekker et bredt spekter: fra mikrotemaer som monopol, prisdiskriminering, eksternaliteter og kollektive goder, til makrotemaer som BNP-beregning, multiplikatormodellen, konjunkturer, pengepolitikk, Phillips-kurven, valutamarkedet og internasjonal handel. Grafer og diagrammer er avgjørende -- nesten alle langsvarsoppgaver krever at du illustrerer svarene grafisk.

Viktig: Forsterkningsmekanismene (multiplikatoreffekter) og diagramanalyse (AD-AS, PAE-modellen, tilbuds-/ettersporselsdiagrammer) går igjen på samtlige eksamener. Du må kunne gjengi og forklare modellene presist, både algebraisk og grafisk.

BNP

Eksamensrelevant

Bruttonasjonalprodukt maler verdien av et lands samlede produksjon. Forståelsen av nominelt vs. reelt BNP, målemetoder og begrensninger er grunnleggende for all makrookonomisk analyse.

Hva er BNP?

Brutto nasjonalprodukt (BNP) er den samlede markedsverdien av alle ferdige varer og tjenester produsert i et land i en periode (vanligvis ett år). Det er det viktigste målet for økonomisk aktivitet.

Tre metoder for beregning

Utgiftsmetoden: $Y = C + I + G + X - M$ (privat forbruk + investeringer + offentlig forbruk + nettoeksport)
Inntektsmetoden: Sum av lønn, kapitalinntekter og driftsoverskudd
Produksjonsmetoden: Sum av bruttoprodukt fra alle sektorer

Alle tre metoder gir samme resultat (i prinsippet — i praksis er det målefeil).

Reelt vs. nominelt BNP

Nominelt BNP måles i løpende priser. Reelt BNP justerer for prisendringer ved å bruke et basisårs priser. Reelt BNP er det riktige målet for produksjonsendring.

BNP per innbygger

For internasjonale sammenligninger brukes BNP per innbygger justert for kjøpekraftsparitet (PPP).

Eksempel 1: Beregn investeringer fra BNP-komponentene

Oppgave: BNP (Y) = 3 600, C = 1 800, G = 1 100, X = 350, M = 450. Finn private realinvesteringer (I).

Løsning: Fra utgiftsmetoden: $Y = C + I + G + X - M$

$3\,600 = 1\,800 + I + 1\,100 + 350 - 450$

$I = 3\,600 - 1\,800 - 1\,100 - 350 + 450 = 800$

Eksempel 2: Beregn BNP fra komponentene

Oppgave: C = 120, I = 350, G = 280, X = 420, M = 320. Finn BNP.

$Y = 120 + 350 + 280 + 420 - 320 = 850$

Eksempel 3: Finn nettoeksport

Oppgave: Y = 6 000, C = 1 800, G = 1 500, I = 2 400. Finn NX.

$NX = Y - C - I - G = 6\,000 - 1\,800 - 1\,500 - 2\,400 = 300$

Nøkkelformler

•$ $Y = C + I + G + (X - M)$ $ (BNP, utgiftsmetoden)
•$ $NX = X - M$ $ (Nettoeksport)
•$ $\displaystyle \text{Reelt BNP} = \frac{\text{Nominelt BNP}}{\text{Prisindeks}} \times 100$ $ (Deflatering)

Vanlige feil

⚠️Glemme a trekke fra import i BNP-beregningen. Y = C + I + G + X - M, IKKE + M.
⚠️Blande nominelt og reelt BNP. Nominelt er i lopende priser, reelt i faste priser.
⚠️Tro at BNP maler velferd direkte. BNP har mange begrensninger som velferdsmål.
⚠️Forveksle nettoeksport (NX = X - M) med brutto handelsvolum (X + M).

Eksamenstips

💡BNP-beregning fra nasjonalregnskapstall er en gjenganger på flervalgsoppgaven. Sett opp Y = C + I + G + NX og los for den ukjente.
💡På eksamen V2025 ble det spurt om forskjellen mellom BNP i lopende og faste priser med graf. Husk: faste priser fjerner inflasjonseffekten.
💡Handlingsregelen: staten kan bruke inntil 3 % av Statens pensjonsfond utland (SPU) over statsbudsjettet. Viktig kobling mellom BNP, finanspolitikk og oljeinntekter.

Laster...

Laster…