God regnskapsskikk (GRS)

God regnskapsskikk er det overordnede normen for norsk regnskapsføring. Den er utviklet gjennom Norsk RegnskapsStandard (NRS), utarbeidet av Norsk RegnskapsStiftelse. GRS fyller ut der regnskapsloven ikke gir detaljerte regler.

Regnskapslovens grunnprinsipper

Regnskapsloven §§ 4-1 til 4-6 fastsetter følgende grunnleggende prinsipper:

Transaksjonsprinsippet (§ 4-1 nr. 1)

Transaksjoner skal regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Det vil si at man bruker historisk kost, ikke virkelig verdi, som utgangspunkt.

Opptjeningsprinsippet (§ 4-1 nr. 2)

Inntekt skal resultatføres når den er opptjent. Dette skjer normalt ved levering av varer eller tjenester til kunden, uavhengig av når betaling mottas.

Sammenstillingsprinsippet (§ 4-1 nr. 3)

Utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekter. Prinsippet sikrer at inntekter og kostnader matches i riktig regnskapsperiode.

Forsiktighetsprinsippet (§ 4-1 nr. 4)

Urealiserte tap skal resultatføres, mens urealiserte gevinster ikke skal inntektsføres. Laveste verdis prinsipp (LVP) for omløpsmidler er et uttrykk for dette.

Kongruensprinsippet (§ 4-3)

Alle inntekter og kostnader skal resultatføres. I utgangspunktet skal ingenting føres direkte mot egenkapitalen uten å gå via resultatet, med visse unntak.

Konsistensprinsippet (§ 4-4)

Samme regnskapsprinsipp skal benyttes fra år til år. Prinsippendringer krever opplysning i note og eventuell omarbeiding av sammenligningstall.

Eksempel: Opptjeningsprinsippet i praksis

Et firma selger varer for 100 000 kr i desember, men mottar betaling i januar neste år. Inntekten på 100 000 kr skal likevel inntektsføres i desember (levering skjedde i desember), og fordringen føres i balansen ved årsslutt.

Regnskapspliktige

Etter regnskapsloven § 1-2 er følgende regnskapspliktige:

Aksjeselskaper (AS) og allmennaksjeselskaper (ASA)
Ansvarlige selskaper (ANS/DA) over visse terskelverdier
Foreninger, stiftelser og samvirkeforetak over visse terskelverdier
Enkeltpersonforetak som er bokføringspliktige over visse grenser

IFRS og norsk regnskapslov

Norsk regnskapslov bygger på GRS, mens børsnoterte selskaper er pålagt å bruke IFRS (International Financial Reporting Standards) for konsernregnskapet. Det finnes også en forenklet IFRS-tilpasning for selskaper som ønsker dette.

Regnskapsåret

Regnskapsåret følger normalt kalenderåret (1. januar – 31. desember). Årsregnskapet skal bestå av: resultatregnskap, balanse, kontantstrømsoppstilling (for store foretak) og noter. Årsberetning skal vedlegges for store foretak.

Studieguide: Regnskapsprinsipper og regnskapsloven