Diskriminering og likestilling

Likestillings- og diskrimineringsloven (2017) gir et bredt vern mot diskriminering i arbeidslivet. Loven suppleres av arbeidsmiljølovens bestemmelser om likebehandling i kap. 13.

Diskrimineringsgrunnlag

Loven forbyr diskriminering pga.: kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel/adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder.

Direkte vs. indirekte diskriminering

Direkte (§ 7): Person behandles dårligere pga. diskrimineringsgrunnlag. Eksempel: Ikke innkalt til intervju pga. utenlandsk navn.
Indirekte (§ 9): Tilsynelatende nøytral regel/praksis rammer en gruppe uforholdsmessig. Eksempel: Krav om perfekt norsk for stilling der det ikke er nødvendig.

Delt bevisbyrde (ldl. § 37)

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd, går bevisbyrden over på arbeidsgiver. Arbeidsgiver må da bevise at det ikke har skjedd diskriminering. Regelen styrker arbeidstakers posisjon betydelig.

Eksempel: Spørsmål om graviditet på intervju

Ldl. § 30 forbyr innhenting av opplysninger om graviditet, adopsjon eller familieplaner ved ansettelse. En arbeidsgiver som spør «Planlegger du å få barn snart?» bryter loven, uavhengig av om opplysningen faktisk tillegges vekt i ansettelsesprosessen. Også indirekte spørsmål («Hvordan ser du for deg de neste årene privat?») kan rammes.

Aktivitets- og redegjørelsesplikten

Alle arbeidsgivere har en aktivitetsplikt (§ 26): arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling. Arbeidsgivere med 50+ ansatte skal gjennomføre fire-trinnsmetodikken: kartlegge, analysere, iverksette tiltak, og vurdere resultater. Redegjørelsesplikten krever offentlig rapportering.

Studieguide: Diskriminering og likestilling

Studieguide: Diskriminering og likestilling