Temporal og spatial dimensjon av moral

Klimakrisen har to unike moralske dimensjoner som gjør den forskjellig fra de fleste etiske problemer: den strekker seg over enorme tidsspenn (temporal) og rammer ulikt geografisk (spatial).

Den temporale dimensjonen

CO₂ har oppholdstid i atmosfæren på hundrevis av år. Beslutninger i dag låser inn konsekvenser for generasjoner som ennå ikke er født. Diskonteringsproblemet: Skal fremtidig velferd verdsettes lavere enn nåtidig?

Stern (2006): Lav diskontering (1,4 %) → klimahandling nå koster ~1 % av BNP, ikke-handling koster 5–20 %
Nordhaus: Høyere diskontering (~5 %) → gradvis tilnærming er rasjonelt
Valget av diskonteringsrate er et etisk valg: å diskontere høyt innebærer at man verdsetter fremtidige generasjoner mindre

Den spatiale dimensjonen

De som slipper ut mest er ofte minst sårbare. De mest sårbare har bidratt minst. Klimarettferdighet anerkjenner denne urettferdigheten.

Per capita-argumentet: USA ~15 t CO₂/innb., India ~2 t. Norges eksporterte utslipp er ~10x nasjonale
Loss and damage: Tap sårbare land allerede opplever. COP27-fond opprettet 2022
Rett til utvikling: Fattige land kan ikke pålegges å forbli fattige for klimaets skyld
Klimakolonialisme: Rike lands historiske utslipp muliggjørt av kolonial utbytting; konsekvensene rammer eks-kolonier

Stranded assets og Norges dilemma

Stranded assets: 60–80 % av kjente fossile reserver er «ubrennbare» innenfor 2 °C. Selskaper med store fossile reserver risikerer dramatisk verditap. Norge som verdens mest elektrifiserte land OG en av verdens største fossileksportører har et særlig dilemma: eksporterte utslipp er ~10x nasjonale utslipp.

Eksempel: Parfits non-identity-problem

Derek Parfit påpekte at politiske valg (inkludert klimapolitikk) endrer hvem som møtes, får barn og dermed hvem som eksisterer. Fremtidige mennesker i et lavutslippsscenario ville vært andre individer enn i et høyutslippsscenario. Kan vi si at vi «skader» personer som bare eksisterer på grunn av våre valg? Dette utfordrer standard skadebaserte argumenter for klimahandling – men løses ved å fokusere på levestandarden i fremtiden, ikke spesifikke individer.

Studieguide: Temporal og spatial dimensjon av moral