Eksamenssett.no
Ressurser
Skolenyttig
Hoderegning
ORG 3510
Cheat Sheet
Formler, begreper og oppsummering
Etikk, samfunnsansvar og bærekraft
eksamenssett.no
Formler
Klimavitenskap
•
Drivhuseffekten: Solstråling → varmestråling → drivhusgasser fanger → oppvarming
•
Klimafølsomhet (ECS): 2,5–4 °C ved dobling av CO₂ (beste estimat 3 °C)
•
Karbonbudsjett 1,5 °C: ~500 Gt CO₂ gjenstår, nåværende ~40 Gt/år
•
Parisavtalen: Godt under 2 °C, tilstrebe 1,5 °C
Klimapsykologi
•
Psykologisk distanse: Temporal + Spatial + Sosial + Hypotetisk
•
Giffords 7 drager: Kognisjon, Ideologi, Sammenligning, Vaner, Mistillit, Risiko, Token efforts
•
Kognitiv dissonans: Holdning ≠ Handling → Rasjonalisering (vanligst)
•
Nudging: Endre valgarkitektur → klimavennlig som standard
Etiske rammeverk
•
Kant: Universaliseringsformel + Humanitetsformel
•
Utilitarisme: Maksimer samlet velferd. Handlings- vs. regelutilitarisme
•
Dydsetikk: Måtehold, rettferdighet, omsorg, phronesis
•
Rawls: Uvitenhetens slør → Differensprinsippet → Beskytt de dårligst stilte
Ansvar og rettferdighet
•
Allmenningens tragedie: Privat gevinst + felles kostnad → overforbruk
•
Scope 1 (direkte) + Scope 2 (energi) + Scope 3 (verdikjede) = Totalt klimaregnskap
•
CBDR: Felles ansvar + differensiert etter historie og kapasitet
•
Forurenser-betaler: Eksternaliteter skal internaliseres
Grønnvasking og bærekraft
•
TerraChoice: Avveining, Bevis, Vaghet, Irrelevans, Minst av to, Løgn, Falske merker
•
Dobbel vesentlighet: Finansiell + Innvirkningsvesentlighet
•
Raworths smultring: Sosialt fundament < Økonomi > Økologisk tak
•
Rockström: 9 planetære grenser, 6 overskredet
Klimaløsninger
•
Stern: Handling nå ~1 % BNP vs. ikke-handling 5–20 % BNP
•
EU ETS: Cap (tak som senkes) + trade (kvotehandel) = utslippsreduksjon
•
CBAM: Karbontoll på import → hindre karbonlekkasje
•
Norges paradoks: 99 % fornybar strøm + eksporterte utslipp ~10x nasjonale
Nøkkelformler per tema
Klimavitenskap og drivhuseffekten
•
Drivhuseffekten: Solstråling inn → varmestråling ut → drivhusgasser fanger deler → oppvarming
•
Klimafølsomhet (ECS): Temperaturøkning ved dobling av CO₂ ≈ 2,5–4 °C (beste estimat 3 °C)
•
Karbonbudsjett 1,5 °C: ca. 500 Gt CO₂ gjenstår (fra 2020), nåværende utslipp ~40 Gt/år
•
Positiv tilbakekobling: Issmelting → lavere albedo → mer absorpsjon → mer smelting
•
Parisavtalen: Godt under 2 °C, tilstrebe 1,5 °C over førindustrielt nivå
Klimapsykologi og atferdsbarrierer
•
Psykologisk distanse: Temporal + Spatial + Sosial + Hypotetisk → abstrakt tenkning → lav motivasjon
•
Holdnings-handlings-gapet: Bekymring ≠ Atferdsendring (pga. barrierer)
•
Kognitiv dissonans: Holdning ≠ Handling → Ubehag → Rasjonalisering (vanligst)
•
Nudging: Endre valgarkitektur → Klimavennlig som standard → Utnytte heuristikker
Etiske rammeverk
•
Kants kategoriske imperativ: Handle bare etter den regel du kan ville som allmenn lov
•
Humanitetsformuleringen: Behandle mennesker aldri bare som middel, alltid også som mål
•
Utilitarisme: Velg handlingen som maksimerer samlet velferd for flest mulig
•
Rawls: Bak uvitenhetens slør → differensprinsippet → beskytt de dårligst stilte
•
Singer: Geografisk avstand endrer ikke moralsk ansvar
Ansvar: stat, bedrift og individ
•
Allmenningens tragedie: Privat gevinst + felles kostnad → overforbruk av felles ressurser
•
Eksternalitet: Kostnad som påføres tredjepart utenfor transaksjonen
•
Scope 1 (direkte) + Scope 2 (kjøpt energi) + Scope 3 (verdikjede) = Totalt klimaregnskap
•
Karbonskatt: Fast pris → forutsigbar, usikker mengde. ETS: Fast tak → sikker mengde, variabel pris
•
CBDR: Felles ansvar + differensiert etter historiske utslipp og kapasitet
Temporal og spatial dimensjon av moral
•
Stern: Klimahandling nå ~1 % BNP vs. ikke-handling 5–20 % BNP (lav diskontering)
•
Diskonteringsrate = etisk valg: Høy rate → fremtidige generasjoner verdsettes mindre
•
Stranded assets: 60–80 % av fossile reserver er «ubrennbare» innenfor 2 °C
•
Per capita: USA ~15 t CO₂/innb., Norge ~8 t, India ~2 t, Mosambik ~0,2 t
•
Loss and damage: Tap utover tilpasning → COP27-fond for kompensasjon
Sosial sammenligning og bærekraft
•
Veblen: Conspicuous consumption → Statusforbruk driver klimautslipp
•
Rebound-effekten: Mer effektivitet → mer forbruk → utslipp endres lite
•
Moral licensing: God handling → «moralsk kreditt» → dårlig handling
•
Raworths smultring: Sosialt fundament < Økonomien > Økologisk tak
•
Rockström: 9 planetære grenser, 6 overskredet (klima, biodiversitet, arealbruk, N/P, ferskvann, kjemikalier)
Grønnvasking og kritisk analyse
•
TerraChoices 7 synder: Skjult avveining, Ingen bevis, Vaghet, Irrelevans, Minst av to, Løgn, Falske merker
•
Dobbel vesentlighet: Finansiell vesentlighet + Innvirkningsvesentlighet
•
EU-taksonomien: Vesentlig bidrag til ≥1 av 6 miljømål + DNSH (Do No Significant Harm)
•
Sjekkliste: Absolutt mål? Scope 3? Basisår? Konkrete tiltak? Verifisert? Lobbyvirksomhet?
•
Scope-vasking: Outsource utslipp → egne tall synker → verdikjedetotal uendret
Klimaløsninger og systemendring
•
CCS: Fange CO₂ fra industri/luft → permanent lagring i geologiske formasjoner
•
Sirkulær økonomi: Design for levetid → gjenbruk → reparasjon → resirkulering
•
Just transition: Omstillingskostnader fordelt rettferdig → beskytte arbeidere og lokalsamfunn
•
Teknologioptimisme vs. systemendring: Grønn vekst mulig? Eller vekstparadigmet = problemet?
•
Norges paradoks: 99 % fornybar strøm + eksporterte utslipp ~10x nasjonale utslipp
Vanlige feil å unngå
Klimavitenskap og drivhuseffekten
•
Forveksle drivhuseffekten med ozonhullet – de er ulike fenomener
•
Tro at naturlige klimasvingninger forklarer nåværende oppvarming – IPCC er utvetydig på at dagens oppvarming er menneskeskapt
•
Blande mitigasjon (redusere utslipp) og tilpasning (håndtere konsekvenser) – begge er nødvendige
•
Undervurdere forskjellen mellom 1,5 og 2 °C – halve graden har enorme konsekvenser
Klimapsykologi og atferdsbarrierer
•
Tro at informasjon alene er tilstrekkelig for å endre klimaatferd – «the information deficit model» er motbevist
•
Forveksle psykologisk distanse med fysisk avstand – det handler om opplevd avstand langs fire dimensjoner
•
Glemme at token efforts er en barriere, ikke en løsning – symbolhandlinger kan erstatte substansielle endringer
•
Undervurdere sosiale normers kraft – de er ofte viktigere enn individuell overbevisning
Etiske rammeverk
•
Bruke bare én etisk teori – eksamen belønner at du analyserer fra flere perspektiver (moralsk pluralisme)
•
Glemme å anvende teoriene på klimaeksempler – generell teori uten klimakobling gir lav score
•
Forveksle handlingsutilitarisme og regelutilitarisme – de gir ofte ulike svar på klimaspørsmål
•
Forenkle Rawls til «hjelp de fattige» – poenget er det metodiske grepet med uvitenhetens slør
Ansvar: stat, bedrift og individ
•
Glemme Scope 3 i vurdering av bedriftsansvar – det utgjør typisk 70–90 % av totalutslipp
•
Fremstille individuelt og systemisk ansvar som motstridende – de utfyller hverandre
•
Overse at «karbonavtrykk»-begrepet har en problematisk opprinnelse (BPs kampanje)
•
Forveksle karbonskatt og kvotehandel – de har ulike styrker og svakheter
Temporal og spatial dimensjon av moral
•
Behandle diskonteringsraten som et rent teknisk spørsmål – det er et etisk valg om vektlegging av fremtidige generasjoner
•
Glemme Parfits non-identity-problem – det er en sofistikert innvending mot standard klimaargumenter
•
Overse den spatiale dimensjonen i klimaetikk – den geografiske urettferdigheten er sentral
•
Undervurdere stranded assets-risikoen for Norge som oljenasjon
Sosial sammenligning og bærekraft
•
Undervurdere sosiale mekanismers betydning – forbruk er drevet av normer og status, ikke bare rasjonelle valg
•
Glemme rebound-effekten – teknologisk effektivisering alene løser ikke klimakrisen
•
Forveksle degrowth med resesjon – degrowth er planlagt og frivillig, resesjon er ufrivillig og kaotisk
•
Overse at moral licensing kan undergrave samlet klimaeffekt av «grønne» valg
Grønnvasking og kritisk analyse
•
Avvise all bedriftskommunikasjon som grønnvasking – noen selskaper har genuint ambisiøse klimastrategier
•
Glemme å sjekke Scope 3 – det er der de store utslippene er, og der grønnvasking oftest skjuler seg
•
Overse forskjellen mellom absolutte og relative (intensitetsbaserte) mål – totale utslipp kan øke selv om intensiteten synker
•
Ikke bruke TerraChoices rammeverk systematisk – det er et nyttig verktøy for strukturert analyse
Klimaløsninger og systemendring
•
Fremstille teknologioptimisme og systemendring som svart-hvitt – de fleste posisjoner kombinerer elementer fra begge
•
Glemme rettferdig omstilling – klimapolitikk uten sosial rettferdighet skaper motstand som bremser omstillingen
•
Overse rebound-effekten i teknologiske løsninger – effektivisering kan øke totalforbruket
•
Undervurdere grønn finans som klimaverktøy – kapitalallokering er en av de sterkeste driverne for endring
Eksamenstips
Klimavitenskap og drivhuseffekten
•
Vis at du forstår forskjellen mellom naturlig og forsterket drivhuseffekt
•
Bruk konkrete eksempler på tilbakekoblingsmekanismer og vippepunkter
•
Knytt karbonbudsjettet til etiske spørsmål om hvem som har «rett» til å bruke det gjenværende budsjettet
Klimapsykologi og atferdsbarrierer
•
Bruk Giffords drager systematisk i analyse av klimaatferd – referer til spesifikke drager med nummer og navn
•
Vis at du forstår forskjellen mellom kognitive barrierer og manglende kunnskap
•
Knytt klimapsykologi til etiske rammeverk – f.eks. hvordan hyperbolsk diskontering utfordrer utilitarisme
Etiske rammeverk
•
Analysér klimadilemmaer fra minst tre ulike etiske perspektiver og diskutér hvilke konklusjoner de gir
•
Vis at du kan knytte abstrakt teori til konkrete klimasituasjoner (Norges oljedilemma, flyskam, grønnvasking)
•
Diskutér diskonteringsproblemet – det er sentralt for å forstå spenningen mellom nåtid og fremtid i klimaetikken
Ansvar: stat, bedrift og individ
•
Vis at du kan diskutere ansvarsfordeling mellom stat, bedrift og individ med konkrete eksempler
•
Bruk Scope 1-2-3 aktivt i analyse av bedrifters klimaansvar
•
Diskutér forurenser-betaler vs. kapasitetsprinsippet i sammenheng med global rettferdighet
Temporal og spatial dimensjon av moral
•
Bruk Stern vs. Nordhaus-debatten for å vise forståelse av diskonteringsproblemet
•
Koble temporal og spatial dimensjon til etiske rammeverk – Rawls passer særlig godt her
•
Diskutér Norges paradoks (oljeksportør + klimaforkjemper) med etiske verktøy
Sosial sammenligning og bærekraft
•
Bruk Veblen og Festinger for å analysere forbruksmønstre – vis at klimaatferd er sosialt betinget
•
Diskutér Raworths smultringmodell som alternativ til tradisjonell veksttenkning
•
Koble rebound-effekten til spørsmålet om teknologioptimisme vs. systemendring
Grønnvasking og kritisk analyse
•
Bruk TerraChoices syv synder for å analysere konkrete eksempler på grønnvasking
•
Vis at du kan gjøre kritisk analyse av en bedrifts klimastrategi med sjekklisten
•
Diskutér netto null-mål kritisk – mange er vagt formulert og basert på usikker kompensasjon
Klimaløsninger og systemendring
•
Diskutér spenningen mellom teknologioptimisme og systemendring – dette er et sentralt tema i ORG 3510
•
Bruk Norges oljedilemma som case for å kombinere etiske rammeverk med klimapolitisk analyse
•
Vis at du forstår at klimaløsninger må være rettferdige for å være politisk gjennomførbare
Cheat Sheet - ORG 3510 Etikk, samfunnsansvar og bærekraft | Eksamenssett