Siste-mil-distribusjon

Den siste delen av leveringskjeden – fra distribusjonssenter til kundens dør – utgjør ofte 40–50 % av totale leveringskostnader. Mange individuelle leveranser med lavt volum til spredte adresser gjør den ineffektiv og kostbar.

Utfordringer i siste mil:
• Lav sendingskonsolidering (mange små pakker)
• Mislykkede leveringsforsøk (kunden ikke hjemme)
• Parkeringsproblemer og trafikkork i byområder
• Høye returandeler (20–40 % i e-handel, særlig klær)
• Kundens forventning om gratis og rask levering

Leveringsmodeller

Hjemlevering: Dyreste, men mest bekvemmelig for kunden
Click-and-collect: Bestill online, hent i butikk – utnytter eksisterende butikknett
Pakkebokser: Ubetjente utleveringspunkter (24/7) – eliminerer mislykkede leveringsforsøk
Ship-from-store: Butikken fungerer som mini-distribusjonssenter for nettordrer
Crowd-shipping: Private personer leverer pakker via sine egne reiser (f.eks. Nimber)

Dark stores og micro-fulfilment

En dark store er et lokale som fungerer som lager for nettordrer, men som ikke er åpent for vanlige kunder. Et micro-fulfilment center (MFC) er en liten, automatisert variant med robotteknologi. Begge plasseres nær kundene for rask levering.

Nettplattformer og plattformøkonomi

Digitale markedsplasser (Amazon, Finn.no, Miinto) kobler kjøpere og selgere. Nettverkseffekter gjør at plattformens verdi øker når antall brukere vokser – dette skaper «winner-takes-most»-dynamikk.

Eksempel – Amazon FBA: Fulfillment by Amazon – selgere sender varene til Amazons lager, som håndterer lagring, plukking, pakking, frakt og retur. Gir små selgere tilgang til verdensledende logistikk, men plattformen får makt og data.

Eksempel – Q-commerce: Ultrarask levering innen 10–30 minutter (Getir-modellen). Bruker dark stores med begrenset sortiment plassert nær kundene og sykkel-/scooterlevering. Utfordrer tradisjonell dagligvarelogistikk.

Studieguide: Siste-mil-distribusjon og nettplattformer

Studieguide: Siste-mil-distribusjon og nettplattformer