Eksamenssett logo
eksamenssett.noTren målrettet
  • Ungdomsskole/VGS
  • Høyskole
  • Ressurser
  • Skolenyttig
  • Forum
eksamenssett.noTren målrettet

Komplett samling av eksamensoppgaver og løsninger for norsk skole.

Om ossPrivatundervisningSlik bruker du sidenFAQPersonvernVilkårAngrerettKontakt

© 2026 Eksamenssett.no · Alle rettigheter forbeholdt

Innholdet er utviklet med AI-verktøy og kvalitetssikres kontinuerlig. Slik jobber vi med kvalitet →

Eksamenssett.no eies og drives av Studenthjelp Privatundervisning AS

Eksamenssett logo
eksamenssett.noTren målrettet
  • Ungdomsskole/VGS
  • Høyskole
  • Ressurser
  • Skolenyttig
  • Forum
eksamenssett.noTren målrettet

Komplett samling av eksamensoppgaver og løsninger for norsk skole.

Om ossPrivatundervisningSlik bruker du sidenFAQPersonvernVilkårAngrerettKontakt

© 2026 Eksamenssett.no · Alle rettigheter forbeholdt

Innholdet er utviklet med AI-verktøy og kvalitetssikres kontinuerlig. Slik jobber vi med kvalitet →

Eksamenssett.no eies og drives av Studenthjelp Privatundervisning AS

Eksamenssett logo
eksamenssett.noTren målrettet
  • Ungdomsskole/VGS
  • Høyskole
  • Ressurser
  • Skolenyttig
  • Forum
eksamenssett.noTren målrettet

Komplett samling av eksamensoppgaver og løsninger for norsk skole.

Om ossPrivatundervisningSlik bruker du sidenFAQPersonvernVilkårAngrerettKontakt

© 2026 Eksamenssett.no · Alle rettigheter forbeholdt

Innholdet er utviklet med AI-verktøy og kvalitetssikres kontinuerlig. Slik jobber vi med kvalitet →

Eksamenssett.no eies og drives av Studenthjelp Privatundervisning AS

MET 2910

Cheat Sheet

Formler, begreper og oppsummering
Matematikk for økonomer
eksamenssett.no

Nøkkelformler per tema

Algebra

  • •x=−b±b2−4ac2ax = \frac{-b \pm \sqrt{b^2 - 4ac}}{2a}x=2a−b±b2−4ac​​ (Abc-formelen for andregradslikninger)
  • •ln⁡(a⋅b)=ln⁡a+ln⁡b,ln⁡(a/b)=ln⁡a−ln⁡b,ln⁡(ax)=xln⁡a\ln(a \cdot b) = \ln a + \ln b, \quad \ln(a/b) = \ln a - \ln b, \quad \ln(a^x) = x\ln aln(a⋅b)=lna+lnb,ln(a/b)=lna−lnb,ln(ax)=xlna (Logaritmeregler)
  • •an⋅am=an+m,(an)m=anm,a−n=1/ana^n \cdot a^m = a^{n+m}, \quad (a^n)^m = a^{nm}, \quad a^{-n} = 1/a^nan⋅am=an+m,(an)m=anm,a−n=1/an (Potensregler)
  • •(a+b)2=a2+2ab+b2,(a−b)2=a2−2ab+b2(a+b)^2 = a^2 + 2ab + b^2, \quad (a-b)^2 = a^2 - 2ab + b^2(a+b)2=a2+2ab+b2,(a−b)2=a2−2ab+b2 (Kvadratsetningene)

Funksjonsanalyse

  • •a=y2−y1x2−x1a = \frac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1}a=x2​−x1​y2​−y1​​ (Stigningstall mellom to punkter)
  • •y−y1=a(x−x1)y - y_1 = a(x - x_1)y−y1​=a(x−x1​) (Ettpunktsformelen for lineær funksjon)
  • •xtopp=−b2ax_{\text{topp}} = -\frac{b}{2a}xtopp​=−2ab​ (Toppunkt/bunnpunkt for andregradsfunksjon \(ax^2+bx+c\))
  • •lim⁡x→∞anxn+…bmxm+…=anbm\lim_{x \to \infty} \frac{a_n x^n + \ldots}{b_m x^m + \ldots} = \frac{a_n}{b_m}x→∞lim​bm​xm+…an​xn+…​=bm​an​​ når \(n = m\) (Horisontal asymptote)

Derivasjon

  • •f(x)=xn⇒f′(x)=nxn−1f(x) = x^n \Rightarrow f'(x) = nx^{n-1}f(x)=xn⇒f′(x)=nxn−1 (Potensregelen)
  • •(g⋅h)′=g′h+gh′(g \cdot h)' = g'h + gh'(g⋅h)′=g′h+gh′ (Produktregelen)
  • •(gh)′=g′h−gh′h2\left(\frac{g}{h}\right)' = \frac{g'h - gh'}{h^2}(hg​)′=h2g′h−gh′​ (Kvotientregelen)
  • •f(g(x))′=f′(g(x))⋅g′(x)f(g(x))' = f'(g(x)) \cdot g'(x)f(g(x))′=f′(g(x))⋅g′(x) (Kjerneregelen)
  • •y=f(a)+f′(a)(x−a)y = f(a) + f'(a)(x-a)y=f(a)+f′(a)(x−a) (Tangentlinjen i punktet \(x = a\))

Integrasjon

  • •∫xn dx=xn+1n+1+C,n≠−1\int x^n \, dx = \frac{x^{n+1}}{n+1} + C, \quad n \neq -1∫xndx=n+1xn+1​+C,n=−1 (Potensregelen for integrasjon)
  • •∫abf(x) dx=F(b)−F(a)\int_a^b f(x) \, dx = F(b) - F(a)∫ab​f(x)dx=F(b)−F(a) (Analysens fundamentalteorem)
  • •∫u⋅v′ dx=uv−∫u′⋅v dx\int u \cdot v' \, dx = uv - \int u' \cdot v \, dx∫u⋅v′dx=uv−∫u′⋅vdx (Delvis integrasjon)
  • •∫f(g(x))⋅g′(x) dx=∫f(u) du\int f(g(x)) \cdot g'(x) \, dx = \int f(u) \, du∫f(g(x))⋅g′(x)dx=∫f(u)du (Substitusjon, \(u = g(x)\))
  • •∫ln⁡x dx=xln⁡x−x+C\int \ln x \, dx = x\ln x - x + C∫lnxdx=xlnx−x+C (Integral av ln x)

Økonomiske anvendelser

  • •π(x)=R(x)−C(x)=p(x)⋅x−C(x)\pi(x) = R(x) - C(x) = p(x) \cdot x - C(x)π(x)=R(x)−C(x)=p(x)⋅x−C(x) (Profittfunksjonen)
  • •π′(x)=0⇔MR(x)=MC(x)\pi'(x) = 0 \Leftrightarrow MR(x) = MC(x)π′(x)=0⇔MR(x)=MC(x) (Profittmaksimering: marginalinntekt = grensekostnad)
  • •AC(x)=C(x)xAC(x) = \frac{C(x)}{x}AC(x)=xC(x)​ (Gjennomsnittskostnad)
  • •ACmin⁡ na˚r MC(x)=AC(x)AC_{\min} \text{ når } MC(x) = AC(x)ACmin​ na˚r MC(x)=AC(x) (Gjennomsnittskostnad minimeres der MC = AC)
  • •AC−B2>0,  A<0⇒lokalt maksimumAC - B^2 > 0, \; A < 0 \Rightarrow \text{lokalt maksimum}AC−B2>0,A<0⇒lokalt maksimum (Klassifisering for to variable)

Elastisitet

  • •Elpx(p)=x′(p)⋅px(p)El_p x(p) = \frac{x'(p) \cdot p}{x(p)}Elp​x(p)=x(p)x′(p)⋅p​ (Priselastisitet til ettersporselen)
  • •Elxf(x)=f′(x)⋅xf(x)El_x f(x) = \frac{f'(x) \cdot x}{f(x)}Elx​f(x)=f(x)f′(x)⋅x​ (Generell elastisitetsformel)
  • •Rmax⁡ na˚r Elpx(p)=−1R_{\max} \text{ når } El_p x(p) = -1Rmax​ na˚r Elp​x(p)=−1 (Inntektsmaksimering ved enhetselastisitet)
  • •∣El∣>1⇒elastisk,∣El∣<1⇒uelastisk|El| > 1 \Rightarrow \text{elastisk}, \quad |El| < 1 \Rightarrow \text{uelastisk}∣El∣>1⇒elastisk,∣El∣<1⇒uelastisk (Klassifisering)

Finansmatematikk

  • •Kn=K0(1+r)nK_n = K_0(1+r)^nKn​=K0​(1+r)n (Rentes rente, arlig kompoundering)
  • •An=K⋅(1+r)n−1rA_n = K \cdot \frac{(1+r)^n - 1}{r}An​=K⋅r(1+r)n−1​ (Sluttverdi av annuitet, rett etter siste betaling)
  • •K0=K⋅(1+r)n−1(1+r)n⋅rK_0 = K \cdot \frac{(1+r)^n - 1}{(1+r)^n \cdot r}K0​=K⋅(1+r)n⋅r(1+r)n−1​ (Noverdi av annuitet)
  • •K=K0⋅(1+r)n⋅r(1+r)n−1K = K_0 \cdot \frac{(1+r)^n \cdot r}{(1+r)^n - 1}K=K0​⋅(1+r)n−1(1+r)n⋅r​ (Fast terminbelop for annuitetslan)
  • •t=ln⁡2ln⁡(1+r)t = \frac{\ln 2}{\ln(1+r)}t=ln(1+r)ln2​ (Doblingstid)

Lagrange

  • •L(x,y,λ)=f(x,y)−λ(g(x,y)−c)L(x,y,\lambda) = f(x,y) - \lambda(g(x,y) - c)L(x,y,λ)=f(x,y)−λ(g(x,y)−c) (Lagrange-funksjonen)
  • •Lx′=0,Ly′=0,Lλ′=0L'_x = 0, \quad L'_y = 0, \quad L'_\lambda = 0Lx′​=0,Ly′​=0,Lλ′​=0 (Forstordensbetingelsene)
  • •λ≈Δf∗Δc\lambda \approx \frac{\Delta f^*}{\Delta c}λ≈ΔcΔf∗​ (Tolkning: skyggeprisen på bibetingelsen)

Matriser

  • •det⁡(abcd)=ad−bc\det\begin{pmatrix} a & b \\ c & d \end{pmatrix} = ad - bcdet(ac​bd​)=ad−bc (2x2 determinant)
  • •A−1=1ad−bc(d−b−ca)A^{-1} = \frac{1}{ad-bc}\begin{pmatrix} d & -b \\ -c & a \end{pmatrix}A−1=ad−bc1​(d−c​−ba​) (Invers av 2x2 matrise)
  • •xi=det⁡(Ai)det⁡(A)x_i = \frac{\det(A_i)}{\det(A)}xi​=det(A)det(Ai​)​ (Cramers regel)
  • •x=(I−A)−1⋅d\mathbf{x} = (I - A)^{-1} \cdot \mathbf{d}x=(I−A)−1⋅d (Leontief input-output-modell)

Vanlige feil å unngå

Algebra

  • •Glemme a snu ulikhetstegnet når du multipliserer eller dividerer med et negativt tall.
  • •Blande logaritmeregler: ln(a + b) er IKKE lik ln(a) + ln(b). Regelen gjelder for multiplikasjon, ikke addisjon.
  • •Glemme a sjekke for ugyldige løsninger i likninger med brokuttrykk eller rottegn -- sett løsningen tilbake i den opprinnelige likningen.
  • •Hoppe over mellomregning i abc-formelen -- dette gir trekk på eksamen. Vis alltid beregning av diskriminanten separat.

Funksjonsanalyse

  • •Glemme begrensninger i definisjonsmengden -- særlig for ln-funksjoner der argumentet må være strengt positivt (ikke bare >= 0).
  • •Forveksle nullpunkter (f(x) = 0) med udefinerte punkter (nevner = 0). Et nullpunkt er på grafen, en asymptote er det ikke.
  • •Konkludere med 'ingen løsning' når diskriminanten er negativ -- dette betyr ingen REELLE nullpunkter, men funksjonen eksisterer fortsatt.
  • •Glemme a nevne y-skjæringen f(0) og andre viktige punkter når du tegner en skisse.

Derivasjon

  • •Glemme kjerneregelen: (e^{3x})' er IKKE e^{3x}, men 3e^{3x}. Den indre deriverte må alltid med!
  • •Blande produktregel og kjerneregel. Produktregelen brukes når to funksjoner ganges (f.eks. x^2 * e^x), kjerneregelen når en funksjon er inni en annen (f.eks. e^{x^2}).
  • •Stoppe for tidlig i forenkling etter kvotientregelen. Trekk sammen og faktoriser telleren -- dette forenkler ofte uttrykket dramatisk.
  • •Glemme a sjekke andrederiverttesten når f''(a) = 0. Da må du bruke fortegnsskjema for f'(x) i stedet.

Integrasjon

  • •Glemme +C i ubestemte integraler. På eksamen gir dette trekk!
  • •Feil fortegn i potensregelen: integralet av x^{-2} er -x^{-1} + C = -1/x + C, IKKE 1/x + C.
  • •Glemme a bytte integrasjonsgrensene ved substitusjon i bestemte integraler. Når u = g(x), må grensene også uttrykkes i u.
  • •Velge feil u og v' i delvis integrasjon. Hvis valget forer til et vanskeligere integral, prov a bytte.

Økonomiske anvendelser

  • •Glemme a sette opp inntektsfunksjonen R(x) = p(x) * x for du finner profittfunksjonen. Mange hopper direkte til pi(x) = p(x) - C(x), som er feil.
  • •Forveksle MC (grensekostnad = C'(x)) med AC (gjennomsnittskostnad = C(x)/x). Profittmaksimering bruker MC, ikke AC.
  • •Ved to-vare-problemer: Glemme a sjekke AC - B^2-testen etter a ha funnet det stasjonære punktet. Du MA vise at det faktisk er et maksimum.
  • •Glemme a besvare 'hva er prisen?' og 'hva er profitten?' etter a ha funnet optimal mengde. Eksamen ber nesten alltid om begge deler.

Elastisitet

  • •Forveksle x(p) (mengde som funksjon av pris) med p(x) (pris som funksjon av mengde). Elastisitetsformelen krever x(p)-formen.
  • •Glemme den økonomiske tolkningen. Eksamen gir alltid poeng for tolkning: 'Dersom prisen øker med 1%, synker mengden med ca. El%.'
  • •Tro at elastisiteten er konstant langs en lineær ettersporselsurve. Den varierer -- den er kun konstant for potensettersporsler x = Ap^b.
  • •Blande fortegn: Elastisiteten er vanligvis negativ. |El| > 1 betyr elastisk, selv om El = -2.

Finansmatematikk

  • •Forveksle sluttverdiformelen (rett etter siste betaling) med den som gir verdi ett ar ETTER siste betaling. Forskjellen er faktoren (1+r).
  • •Bruke feil rente når betalingene er manedlige men renta er arlig. Månedlig rente = arlig rente / 12, og n = antall måneder.
  • •Glemme a skille mellom renter og avdrag i første terminbelop. Renter = gjeld * r, avdrag = terminbelop - renter.
  • •Sette inn nominell rente direkte når det spors om effektiv rente. Effektiv rente = (1 + r/m)^m - 1.

Lagrange

  • •Sette opp Lagrange-funksjonen med feil fortegn: L = f + lambda*(g-c) i stedet for L = f - lambda*(g-c). Begge er gyldige, men vær konsekvent og folg formelarket.
  • •Glemme a los for lambda. Eksamen spor nesten alltid om tolkningen av lambda!
  • •Ved bruk av (I)/(II)-trikset: Glemme at du deler likninger og at du må kansellere lambda korrekt.
  • •Glemme a sette løsningen tilbake i bibetingelsen for å verifisere at x + y faktisk er lik kravet.

Matriser

  • •Radoperasjoner med regnefeil. Dobbeltsjekk ALLTID hver operasjon -- en feil i første rad forplanter seg gjennom hele løsningen.
  • •Glemme a sjekke løsningen med prove (sette verdiene tilbake i originalsystemet). Eksamen ber ofte eksplisitt om dette.
  • •Forveksle rad og kolonne ved matrisemultiplikasjon. Husk: rad i A ganger kolonne i B.
  • •Bruke Cramers regel når det(A) = 0. Da har systemet enten ingen løsning eller uendelig mange -- Cramers regel fungerer ikke.
  • •Glemme parameteroppgaver: Når oppgaven sporr om 'for hvilke verdier av a har systemet ingen entydig løsning', loser du \(\det(A) = 0\) for a -- ikke selve systemet.

Eksamenstips

Algebra

  • •Oppgave 1 på eksamen inneholder nesten alltid 2-4 deloppgaver med ren algebra (likninger, ulikheter). Disse er 'gratispoeng' hvis du behersker teknikkene.
  • •Ved brokulikheter: ALDRI multipliser med et uttrykk som inneholder x uten a vite fortegnet. Flytt heller alt til en side og bruk fortegnsskjema.
  • •Andregradslikninger kan ofte faktoriseres direkte når koeffisientene er heltall -- dette er raskere enn abc-formelen.
  • •Logaritmelikninger: Bruk reglene til a samle alle ln-ledd på en side og alle tall på den andre. Ta så e opphoid i begge sider.

Funksjonsanalyse

  • •Oppgave 2 på eksamen er nesten alltid en funksjonsanalyse der du skal finne nullpunkter, ekstremalverdier, vendepunkter og tegne en skisse.
  • •Når du far en graf og skal avgjøre fortegnet til f'(x) og f''(x): husk at f'(x) = 0 ved topper og bunner, og f''(x) = 0 ved vendepunkter.
  • •For funksjoner med to variabler (Oppgave 5/6) må du også finne definisjonsmengde og eventuelle begrensninger.
  • •Skissering er en hyppig oppgave -- tegn alltid aksene, merk viktige punkter og vis den riktige formen på kurven.

Derivasjon

  • •Oppgave 1a på eksamen: 'Deriver følgende funksjoner' -- dette er ren teknikk. Ov på a derivere broksuttrykk, sammensatte funksjoner og produkter raskt og feilfritt.
  • •Når du far f(x) = x * ln(x) - ln(x), bruk produktregelen på det første leddet: (x*ln(x))' = 1*ln(x) + x*(1/x) = ln(x) + 1.
  • •Forenkle for du deriverer! Uttrykk som (x^2-1)/(x+1) kan forenkles til (x-1) for x != -1. Mye enklere a derivere.
  • •Tangentlinjeoppgaver: Beregn ALLTID f(a) og f'(a) separat for du setter inn i tangentformelen.

Integrasjon

  • •Oppgave 1d på eksamen: 'Beregn integralene' -- typisk ett ubestemt og ett bestemt integral. Vis alle mellomregninger!
  • •Substitusjon: Se etter om den deriverte av den 'indre funksjonen' opptrer som faktor. For eksempel i 2x*e^{x^2}: u = x^2 gir du = 2x dx.
  • •Delvis integrasjon: Typiske integraler er x*e^x, x*ln(x) og x^2*e^x. Velg u = polynomleddet og v' = e^x.
  • •For potenser med negative eksponenter: skriv om for du integrerer. F.eks. 5x^3/x^2 = 5x kan integreres direkte.

Økonomiske anvendelser

  • •To-vare-profittmaksimering (med prisformer p = a - bx - cy og kostnadsfunksjon C(x,y)) kommer på NESTEN HVER eksamen. Ov denne oppgavetypen til du kan den i sovne.
  • •Les oppgaven noya: Noen ganger er profittfunksjonen allerede gitt, andre ganger må du utlede den fra prisformer og kostnad. Vis alltid utledningen.
  • •Når oppgaven sier 'vis at profittfunksjonen kan skrives som...', sett opp R(x,y) = p*x + q*y og trekk fra C(x,y). Sjekk at du far det oppgitte uttrykket.
  • •Ved kapasitetsbegrensning (x + y = K) bytter oppgaven til Lagrange-optimering -- se Lagrange-seksjonen.

Elastisitet

  • •Elastisitetsoppgaven har typisk 3-4 deler: (a) finn uttrykk for El, (b) beregn og tolk ved en gitt pris, (c) bør bedriften øke/senke prisen?, (d) finn p der El = -1.
  • •Husk koblingen: El = -1 gir maks inntekt. Vis dette eksplisitt på eksamen -- det gir ekstrapoeng.
  • •Når du far x(p) = a - bp, er x'(p) = -b. Elastisiteten blir El = -bp/(a-bp). Bruk dette direkte.
  • •Eksamen H2023 Oppgave 4 er et perfekt ovelsessett -- los denne oppgaven grundig.

Finansmatematikk

  • •Oppgave 3 på eksamen er ALLTID finansmatematikk. Typisk 2-3 deloppgaver: annuitetslan, sparing og doblingstid/effektiv rente.
  • •Vis formelen du bruker FORST, så innsettingen. Eksamen gir poeng for korrekt formelvalg selv om tallsvaret blir feil.
  • •Ved manedlige betalinger: omregn arlig rente til månedlig (del på 12) og bruk antall måneder som n.
  • •Doblingstid-oppgaver: Vis utledningen fra K_0(1+r)^t = 2K_0 via logaritmer. Ikke bare skriv formelen.

Lagrange

  • •Lagrange-oppgaven er nesten alltid den SISTE deloppgaven i en profittmaksimeringsoppgave (Oppgave 5f eller 6f). Den bygger på de foregående delene.
  • •Trikset for å lose systemet: Trekk likning (II) fra (I) for å eliminere lambda, og bruk bibetingelsen som den tredje likningen.
  • •Tolkning av lambda: 'Dersom kapasitetsgrensen øker med 1 enhet, endres optimal profitt med ca. lambda kr.' Denne setningen gir alltid poeng.
  • •Eksamen sier noen ganger 'du trenger ikke begrunge at det er et maksimum'. Da slipper du AC-B^2-testen for Lagrange.

Matriser

  • •Oppgave 6 tester typisk: (a) Los et 3x3-system med Gauss-eliminasjon, (b) avgjør om et modifisert system er lineært/har løsning.
  • •Skriv ALLTID ut radoperasjonene du utforer: R2 <- R2 - 2*R1. Dette gir delpoeng selv om svaret blir feil.
  • •Sett prove på svaret! Det tar 30 sekunder og bekrefter at du har riktig svar. Eksamen H2025 ba eksplisitt om det.
  • •For 2x2-systemer: Cramers regel er raskere. For 3x3-systemer: Gauss-eliminasjon er sikrere.
  • •For 3x3-determinanter: Skriv ut hele Sarrus-skjemaet med de to ekstra kolonnene synlig, så du ikke glemmer noen diagonaler. Reduserer regnefeil betydelig.
eksamenssett.no · MET 2910 Matematikk for økonomer