Komplett pensumoversikt for forretningsjus ved BI — med forklaringer, sentrale begreper, eksamenstips og vanlige fallgruver. Eksamensoptimalisert basert på tidligere eksamener.
Ikke juridisk rådgivning
Dette er studiemateriell for eksamensforberedelse på eksamenssett.no — ikke juridisk bistand i konkrete saker. Lover og forskrifter endres, og eldre løsningsforslag gjenspeiler rettstilstanden på eksamenstidspunktet. Sjekk alltid gjeldende rett på lovdata.no. Slik lages og kvalitetssikres innholdet
Denne studieguiden dekker de seks sentrale temaene i JUR 3420 Forretningsjus ved BI: kontraktsrett, kjøpsrett, erstatningsrett, selskapsrett, arbeidsrett og juridisk metode. Eksamen teller 100 % av endelig karakter og består av to deler: Del 1 (60 %) med praktikumsoppgaver (case) som krever riktig lovanvendelse og rettslige vurderinger, og Del 2 (40 %) med flervalgsoppgaver.
Del 1 presenterer et sammenhengende faktum med flere deloppgaver som typisk spenner over avtalerett, kjøpsrett, arbeidsrett og selskapsrett. Her må du identifisere riktig rettsområde, finne relevant lovhjemmel, anvende den på faktum og konkludere. Del 2 tester breddekunnskapen din med 10-12 flervalgsoppgaver der kun ett alternativ er riktig.
Tillatte hjelpemidler er lovsamling og Lovdata Pro (digital eksamensmodus). Bruk tid for eksamen på å bli kjent med lovsamlingen din - vit hvor de sentrale lovene er, og bruk faner/merkelapper. På eksamen er det avgjørende at du kan navigere raskt til riktig paragraf.
Avtaleinngåelse, fullmakt, ugyldighet og formkrav - grunnmuren i forretningsjus som går igjen i nesten alle eksamensoppgaver.
Norsk avtalerett bygger på avtaleloven av 1918, som regulerer hvordan bindende avtaler inngåes. Hovedmodellen er tilbud og aksept: en avtale er inngått når et tilbud er akseptert innen akseptfristen, jf. avtl. kap. 1. Tilbudet er bindende for tilbyder fra det øyeblikk det er kommet frem til mottaker, jf. avtl. § 7. En aksept må være ren - det vil si at den ikke endrer vilkårene. En aksept med forbehold eller endringer regnes som et nytt tilbud (avslag + mottilbud), jf. avtl. § 6.
Et sentralt prinsipp er formfrihet: avtaler trenger ikke være skriftlige for å være bindende. Muntlige avtaler er like gyldige som skriftlige. Krav om skriftlighet kan imidlertid følge av spesiallovgivning (f.eks. eiendomsmegling). Dette er et klassisk flervalgstema på eksamen.
Akseptfristen er sentral: tilbud med uttrykkelig frist må aksepteres innen fristen. Uten frist gjelder en rimelig frist, jf. avtl. § 3. En aksept som kommer for sent, gjelder som nytt tilbud, jf. avtl. § 4. Tilbakekall av aksept/tilbud må komme frem for eller senest samtidig med at den opprinnelige viljeserklæringen leses, jf. avtl. § 7.
Fullmaktsreglene i avtl. kap. 2 er særlig relevante i næringslivet. Hovedregelen er at en fullmektig kan binde fullmaktsgiveren overfor tredjemann innenfor fullmaktens grenser, jf. avtl. § 10. Går fullmektigen utover fullmakten, er avtalen ikke bindende for fullmaktsgiveren - men fullmektigen kan bli erstatningsansvarlig overfor tredjemann.
Stilllingsfullmakt (avtl. § 10 annet ledd) er særlig viktig: en ansatt har fullmakt til å gjøre det som er sedvanlig for vedkommendes stilling. En butikkmedarbeider kan typisk selge varer og gi rimelige rabatter, men ikke selge med tap.
Kari jobbet deltid hos Elektrokjeden AS og solgte en kaffemaskin til kr 12 000, langt under innkjøpspris. Spørsmålet var om Elektrokjeden var bundet. Kari hadde stillingsfullmakt som butikkansatt, men salg med tap lå utenfor det sedvanlige. Avgjørende er om kjøper forsto eller burde forstått at Kari gikk utover sin fullmakt. Peder visste at prisen var langt under markedspris og at Kari var deltidsansatt student - dette taler for at han burde forstått at avtalen lå utenfor hennes myndighet.
Avtaleloven kap. 3 inneholder ugyldighetsgrunner. De viktigste er:
Et ektepar bandt renten på 6,5 % i 10 år, og styringsrenten falt kraftig. De krevde endring av låneavtalen. Riktig hjemmel er avtl. § 36, men konklusjonen er at banken ikke må endre avtalen: en fastrenteavtale innebarer at begge parter tar en risiko, og renteendringer er en påregnelig risiko som ikke gjør avtalen urimelig.
Nøkkelformler
Vanlige feil
Eksamenstips
Laster...