•Forveksler r_U med r_E: Nar selskapet er 100 % EK-finansiert er r_U = r_E (fra CAPM). Etter gjeldsopptak er r_E > r_U.
•Bruker bokfort gjeld i stedet for markedsverdi av gjeld i D/E-forholdet - eksamen spesifiserer nesten alltid markedsverdier.
•Glemmer (1 - t_c)-leddet i MM II: Uten skatt er formelen r_E = r_U + D/E*(r_U - r_D). Med selskapsskatt dempes gjeldseffekten.
•I Miller-modellen: bruker feil plassering av skattesatsene - husk at t_c og t_E star i telleren og t_D i nevneren.
•Tror at okt egenkapitalkostnad etter gjeldsopptak betyr at aksjonarene taper - i virkeligheten kompenseres de av skattegevinsten (okt selskapsverdi).
Opsjonsverdsettelse
•Bruker faktiske sannsynligheter i stedet for risikonøytrale sannsynligheter (q) - binomisk prising krever q, ikke historiske/estimerte sannsynligheter.
•Glemmer a diskontere opsjonsverdien tilbake til i dag: C_0 = (q*C_u + (1-q)*C_d) / (1+r_f), ikke bare telleren.
•Forveksler kjop og salg av opsjoner i sikringsstrategier: en produsent som vil sikre mot prisnedgang kjoper en PUT (rett til a selge), ikke en call.
•Blander kontinuerlig og diskret rente i put-call-paritet: bruk K/(1+r_f) for diskret, K*e^(-rT) for kontinuerlig - ver konsistent.
•Nar K = F: glemmer at C = P (call og put er like dyre), og at en syntetisk forward da koster null netto.
Kapitalstruktur og utbytte
•Tror aksjekursen endres nar tilbakekjopet gjennomfores - nei, all verdiendring skjer ved kunngjoring (fase 2). Tilbakekjopet er en ren swap.
•Blander V_U (ubelant selskapsverdi) med markedsverdi av EK etter gjeldsopptak - V_U er kontrafaktisk verdi uten gjeld, EK = V_L - D.
•Regner skattegevinst som t_c * rentekostnad i stedet for t_c * D: for evigvarende gjeld er PV av skattebesparelse = t_c * D, ikke t_c * r_D * D.
•Bruker feil fortegn i effektiv dividendeskattesats: det er (t_d - t_g)/(1 - t_g), ikke omvendt.
•Glemmer at ex-dividende kursfallet er ETTER skatt: aksjen faller med Div * (1-t_d)/(1-t_g), ikke med hele dividendebelopet.
•I dividende vs. tilbakekjop: nar aksjekursen har steget er kapitalgevinst realisert og beskattes. Nar kursen har falt er det kapitalTAP, og skatteeffekten er annerledes.
Fusjoner og oppkjop
•Glemmer at markedsprisen per ny aksje endres etter aksjeoppgjor - du kan IKKE bruke gammel aksjepris for a beregne premie ved aksjebytte.
•Ved aksjeoppgjor: regner bytteforhold som malpris/oppkjoperpris - dette gjelder KUN nar det ikke er synergier.
•Blander premie og NPV: premien er hva du overbetaler, NPV er synergier minus premie. Begge kan vare positive.
•Glemmer overgangskostnader (integration costs): trekk disse fra synergien for a fa netto synergi for du beregner NPV.
•Ved sammenslatt verdi med gjeld: husk at gjelden bestaar - EK i sammenslatt selskap = totalverdi minus eksisterende gjeld.
Verdsettelse
•Glemmer at kreditorer far min(V, F) og aksjonarene far max(V-F, 0) - dette er en direkte parallell til opsjoner.
•Beregner effektivt avkastningskrav som (F-V_D)/V_D i stedet for F/V_D - 1. Formelen er riktig, men pass pa a bruke markedsverdi av gjeld, ikke palydende.
•Ved utbytte vs. tilbakekjop: tror at hoyre dividende per aksje betyr bedre strategi - glemmer at ved tilbakekjop er det farree aksjer som deler restverdien.
•Glemmer a kontrollere at V_D + V_E = V_A. Denne likevektsbetingelsen ma alltid holde og er en kraftig sjekk.
•Ved endring av gjeldsandel: lager sirkularitet ved a bruke gammel V_L for a finne ny D. Sett opp ligningen V_L = V_U + t_c*D og D/V_L = oonsket andel, og los simultant.
Eksamenstips
Kapitalverdimodellen (CAPM)
•CAPM-beregning er alltid steg 1 i rekapitaliseringsoppgaver - regn den ut forst og bruk den som r_U.
•Nar eksamen ber om ny egenkapitalkostnad etter rekapitalisering: beregn forst nye V_L og E, deretter bruk MM II med de oppdaterte verdiene.
•Miller-modellen med tre skattesatser er et gjentakende bonussporsmal - ha formelen klar og sett inn mekanisk.
•Forklar alltid intuisjonen: egenkapitalkostnaden oker fordi gjeld gjor egenkapitalen mer risikabel (financial leverage) - dette er konsistent med at aksjonarene krever hoyre avkastning for hoyre risiko.
Opsjonsverdsettelse
•Bruk put-call-paritet som kontroll: regn ut call med binomisk modell, og verifiser put via C - P = S_0 - K/(1+r_f). Spar tid og unnga feil.
•Sikringsoppgaver: start med a identifisere selskapets eksponering (lang eller kort i varen), deretter velg instrument (put for nedside, forward for fast pris).
•Tegn gjerne payoff-diagram for a vise at du forstar strategien - selv om oppgaven ikke eksplisitt ber om det, gir det poeng for forklaring.
•Binomisk prising: skriv opp q-formelen og alle mellomverdier tydelig - sensor kontrollerer logikken steg for steg.
Kapitalstruktur og utbytte
•Rekapitalisering: sett alltid opp de tre fasene eksplisitt (for/etter kunngjoring/etter tilbakekjop) med egne utregninger for hver fase.
•Ved effektiv dividendeskattesats: husk at den maler RELATIV ulempe. Positiv t_d* = dividende er verre enn kapitalgevinst.
•Eksamensoppgaver om dividende med tre skattesatser: sett opp kontantstrommen steg for steg (EBIT -> renter -> skatt -> netto til aksjonar -> personskatt). Ikke hopp over steg.
•Trade-Off Theory og kapitalstrukturteori (informasjonsasymmetri, agentkostnader, signalisering, markedstiming) er rene teorioppgaver - ha korte, presise definisjoner klare.
Fusjoner og oppkjop
•M&A-oppgaven er den mest gjentakende pa eksamen (5/5). Ovelses steg for steg: (1) sammenslatt verdi, (2) premie, (3) NPV, (4) ny aksjepris, (5) verdifordeling.
•Nar oppgaven sier 'ingen synergi': sammenslatt verdi = V_A + V_T. All overbetaling er ren verdioverforinger fra A til T.
•Kontroll: NPV for A + premie til T = total synergi. Hvis ikke stemmer regnestykket ditt, ga tilbake og sjekk.
•Ved aksjeoppgjor: sett opp ligningen der Ts aksjonarer far sin andel og los for antall nye aksjer. Dette forhindrer feil med sirkulaere referanser.
Verdsettelse
•Konkursrisikooppgaver: sett opp en tabell med alle konjunkturutfall og beregn betaling til kreditorer og aksjonarer for hvert utfall. Kontroller at de summerer til eiendelverdien.
•Utbytte/tilbakekjopsoppgaver i MM perfekt marked: vis eksplisitt at totalverdi for aksjonaren er lik uansett strategi - dette er poenget sensor leter etter.
•Gjeldsandel-oppgaver: los for ny gjeld algebraisk (V_L = V_U + t_c*D og D/V_L = mal) i stedet for a prove deg frem.
•Husk at risikonøytrale investorer betyr at alt diskonteres med risikofri rente - du trenger ikke betajusteringer.