Definisjon av små foretak

Etter rskl. § 1-6 er et foretak «lite» dersom det på balansedagen ikke overskrider grensene for to av følgende tre vilkår: (1) salgsinntekt 70 mill. kr, (2) balansesum 35 mill. kr, (3) gjennomsnittlig antall ansatte 50. Selskapet må ha oversteget disse grensene i to påfølgende regnskapsår for å miste statusen som lite foretak.

Forenklinger for små foretak

Regnskapslovens kapittel 4 og 5 gir en rekke forenklingsregler for små foretak:

Unntak fra opptjeningsprinsippet for anleggskontrakter (§ 5-12): Små foretak kan benytte fullført kontraktsmetode i stedet for løpende avregning. Det betyr at hele inntekten innregnes når prosjektet er ferdigstilt.
Unntak fra sammenstillingsprinsippet for forskning og utvikling (§ 5-6): Små foretak kan kostnadsføre alle utgifter til forskning og utvikling løpende.
Forenklede vurderingsregler for finansielle instrumenter (§ 5-8): Små foretak kan benytte anskaffelseskost for markedsbaserte finansielle instrumenter, i stedet for virkelig verdi.
Skattemessige avskrivninger i regnskapet: Små foretak kan benytte skattemessige avskrivningssatser (saldoavskrivning) i stedet for lineær avskrivning, jf. NRS 8 for små foretak.
Reduserte notekrav (kap. 7): Små foretak har vesentlig færre notekrav enn øvrige foretak.
Ingen krav til kontantstrømoppstilling eller årsberetning: Rskl. § 3-2 unntar små foretak fra kontantstrømoppstilling, og § 3-3 unntar fra årsberetning.

Mellomstore foretak

Foretak som overskrider grensene for små foretak men ikke er store foretak (§ 1-5), kalles mellomstore. De har færre notekrav enn store foretak, men skal ellers følge hovedreglene i regnskapsloven, inkludert løpende avregning for anleggskontrakter.

Eksempel 1 — Fullført kontrakt vs. løpende avregning

Aktivbygg AS har et egenregibygg (Prosjekt 2) med estimert totalverdi kr 40 000 000 og 42 % fullføringsgrad. Variable tilvirkningskostnader er kr 12 322 000.

Løpende avregning (mellomstore/store foretak):

Egenregibygg til utleie → inntekt innregnes ikke løpende (det er ikke en salgskontrakt)

Verdi i balansen = påløpte tilvirkningskostnader = 12 322 000

Påslag for faste tilvirkningskostnader (10 %): 12 322 000 × 10 % = 1 232 200

Balanseført verdi: 12 322 000 + 1 232 200 = 13 554 200

Merk: Egenregibygg balanseføres til tilvirkningskost (variable + andel faste), men fortjenestepåslaget inkluderes ikke. Løpende avregning gjelder kun for kontrakter med eksterne kunder.

Eksempel 2 — Fastpriskontrakt med løpende avregning

Prosjekt 1 i Aktivbygg AS: Fastpriskontrakt kr 75 000 000 til ekstern byggherre. Variable tilvirkningskostnader påløpt kr 42 335 000. Estimert fullføringsgrad 72 %. Allerede fakturert (a konto) kr 40 000 000.

Inntekt å innregne: 75 000 000 × 72 % = 54 000 000

Kostnad å innregne: 42 335 000 + (42 335 000 × 10 %) = 42 335 000 + 4 233 500 = 46 568 500

Resultat (fortjeneste): 54 000 000 − 46 568 500 = 7 431 500

Opptjent, ikke fakturert (fordring): 54 000 000 − 40 000 000 = 14 000 000

Etter fullført kontraktsmetode (små foretak) ville hele inntekten og fortjenesten først kommet ved ferdigstillelse.

Eksempel 3 — Aksjer: kostmetoden vs. markedsverdi

Handel AS har børsnoterte aksjer anskaffet for kr 150 000, med markedsverdi kr 186 000 per 31.12.20x2. Selskapet bruker markedsverdiprinsippet (dagskursprinsippet) etter rskl. § 5-8.

Resultateffekt: Aksjene oppskrives fra 150 000 til 186 000. Urealisert gevinst på 36 000 resultatføres. Mottatt utbytte på 16 000 inntektsføres separat. Hadde selskapet vært et lite foretak og benyttet kostmetoden, ville aksjene vært balanseført til 150 000 og kun utbyttet på 16 000 ville blitt inntektsført.

Timepris vs. fastpris — inntektsføring for små foretak

Et viktig tema i kurset er forskjellen mellom inntektsføring av timepriskontrakter og fastpriskontrakter. Ved timepriskontrakt inntektsføres inntekten løpende i takt med utførte timer — dette gjelder uavhengig av foretaksstørrelse, fordi det ikke foreligger usikkerhet om vederlaget. Inntekten er opptjent time for time. Ved fastpriskontrakt har foretaket valget mellom løpende avregning (hovedregelen for mellomstore/store) og fullført kontrakt (unntaket for små). Forskjellen har stor resultateffekt: ved løpende avregning fordeles fortjenesten over hele prosjektperioden, mens ved fullført kontrakt kommer hele fortjenesten i avslutningsåret.

Varelager — FIFO vs. gjennomsnittskost

Både små og øvrige foretak skal vurdere varelager til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi (rskl. § 5-2). For beregning av anskaffelseskost ved identiske varer tillater regnskapsloven FIFO (først inn, først ut) og veid gjennomsnittskost. LIFO (sist inn, først ut) er ikke tillatt under norsk regnskapslovgivning. For små foretak forenkles dette av at de kan bruke standardkost som tilnærming til anskaffelseskost, forutsatt at avvikene er uvesentlige.

Investering i datterselskap og tilknyttet selskap

Små foretak kan benytte kostmetoden for investeringer i datterselskap og tilknyttet selskap i selskapsregnskapet (rskl. § 5-17). Etter kostmetoden balanseføres investeringen til anskaffelseskost, og kun mottatt utbytte inntektsføres — verdiendringer i den underliggende investeringen reflekteres ikke. For øvrige foretak er egenkapitalmetoden hovedregelen i selskapsregnskapet. I konsernregnskapet erstattes investeringen uansett av datters eiendeler og gjeld gjennom full konsolidering.

Notekrav for små foretak

Små foretak har vesentlig færre notekrav enn øvrige foretak. De viktigste notekravene som gjelder for små foretak (rskl. § 7-35 til § 7-45) inkluderer: antall ansatte, ytelser til ledende personer, varige driftsmidler, egenkapital, pantstillelser og garantier. Notene om segmentinformasjon, nærstående parter og finansiell risiko som gjelder for større foretak, er ikke påkrevd for små foretak.

Studieguide: Små foretak og forenklingsregler

Studieguide: Små foretak og forenklingsregler