Når gjelder IFRS?

Etter regnskapsloven § 3-9 skal børsnoterte foretak utarbeide konsernregnskapet etter IFRS. Andre foretak kan frivillig velge å benytte IFRS (eller forenklet IFRS). Selskapsregnskapet kan fortsatt utarbeides etter GRS.

Sentrale forskjeller GRS vs. IFRS

De viktigste forskjellene som testes på eksamen:

Investeringseiendom (IAS 40 vs. GRS): Under GRS regnskapsføres utleiebygg som vanlige driftsmidler (anskaffelseskost minus avskrivninger minus nedskrivning). Under IFRS kan selskapet velge mellom kostmodellen og virkelig verdi-modellen. Ved virkelig verdi-modellen avskrives ikke bygget — i stedet måles det til virkelig verdi hver periode, og verdiendringer resultatføres.
Nedskrivning (IAS 36 vs. rskl. § 5-3): Under IFRS er nedskrivningsmodellen mer formalisert med krav til identifisering av «kontantgenererende enheter». Nedskrivning er påkrevd når gjenvinnbart beløp < balanseført verdi, tilsvarende GRS. Men under IFRS er det også spesifikke krav til å vurdere nedskrivningsindikatorer årlig.
Komponentavskrivning (IAS 16): Under IFRS er dekomponering obligatorisk når komponenter har vesentlig forskjellig levetid. Under GRS er det anbefalt men ikke like strengt påkrevd.
Inntektsføring (IFRS 15 vs. GRS): IFRS 15 bruker en femstegsmodell: (1) identifiser kontrakten, (2) identifiser leveringsforpliktelsene, (3) fastsett transaksjonsprisen, (4) fordel prisen, (5) innregn inntekt ved oppfyllelse. GRS bruker opptjeningsprinsippet og NRS-veiledninger, som i praksis gir lignende resultat men med enklere rammeverk.

Eksempel 1 — IAS 40 vs. GRS for utleiebygg (fra eksamen juni 2025)

Næring AS eier et utleiebygg. Per 31.12.x9 er balanseført verdi etter GRS 73,4 mill. (etter nedskrivning og avskrivninger). Et bud på 95 mill. indikerer at virkelig verdi er minst 95 mill.

Under GRS: Nedskrivningen reverseres opp til maksimalt det som ville vært balanseført uten nedskrivning (89 mill.). Bygget fortsetter å avskrives lineært.

Under IAS 40 med virkelig verdi-modellen: Bygget ville vært målt til virkelig verdi (ca. 95 mill.) uten avskrivning. Verdiendringer resultatføres direkte. Det er ingen begrensning tilsvarende «opprinnelig avskrivningsplan som tak» — hele differansen mellom bokført verdi og virkelig verdi innregnes.

Eksempel 2 — IFRS 15 femstegsmodellen

TeknoVest AS selger en 12-måneders serviceavtale for kr 180 000. Avtaleperiode 1. september 2025 til 31. august 2026. Betalt ved kontraktsinngåelse.

IFRS 15-analyse:

Steg 1: Kontrakt identifisert

Steg 2: Én leveringsforpliktelse (fortløpende service)

Steg 3: Transaksjonspris = kr 180 000

Steg 4: Hele prisen til én forpliktelse

Steg 5: Forpliktelsen oppfylles over tid → lineær innregning

Inntekt 2025: 180 000 × 4/12 = 60 000

Forskuddsbetaling: 180 000 − 60 000 = 120 000 som kontraktsforpliktelse

Under GRS gir opptjeningsprinsippet og NRS(V) Regnskapsføring av inntekt samme resultat: inntekten periodiseres over leveringsperioden.

Eksempel 3 — Løpende avregning: GRS vs. IFRS 15 (fra eksamen juni 2025)

TeknoVest AS har en spesialtilpasset maskin under produksjon. Kontraktssum kr 3 600 000, forventede totale kostnader kr 2 400 000, påløpte kostnader per 31.12.2025: kr 1 500 000.

Fullføringsgrad: 1 500 000 / 2 400 000 = 62,5 %

Inntekt 2025 (GRS, løpende avregning): 3 600 000 × 62,5 % = 2 250 000

Kostnad 2025: 1 500 000 (påløpte kostnader)

Resultat: 2 250 000 − 1 500 000 = 750 000

Under IFRS 15 brukes samme logikk (oppfyllelse over tid med input-metode), og resultatet blir tilsvarende. Hovedforskjellen er den mer formelle femstegsanalysen IFRS krever.

Komponentavskrivning under IAS 16

Under IAS 16 er dekomponering obligatorisk dersom komponentene har vesentlig forskjellig levetid. I tillegg krever IAS 16 årlig revurdering av levetid, restverdi og avskrivningsmetode — dette er strengere enn GRS der slike vurderinger gjøres ved indikasjon på endring. Praktisk betyr dette at IFRS-regnskap ofte har mer detaljerte avskrivningstablåer og hyppigere estimatendringer.

Nedskrivning under IAS 36 vs. GRS

Hovedforskjellene i nedskrivningsreglene: Under IAS 36 skal foretaket vurdere nedskrivningsindikatorer (både eksterne og interne) ved hver balansedag. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt levetid skal testes for nedskrivning årlig, uavhengig av indikatorer. Under GRS er kravet at nedskrivning gjennomføres «når det foreligger indikasjon på verdifall» — dette er i praksis en noe lavere terskel for å gjennomføre selve testen. Selve nedskrivningsberegningen (gjenvinnbart beløp vs. balanseført verdi) er imidlertid svært lik under begge rammeverk.

Konsernregnskap — GRS vs. IFRS

Under GRS (NRS 17) inngår direkte kjøpsutgifter (advokat, due diligence, meglerhonorarer) i anskaffelseskost for aksjene og dermed i goodwill-beregningen. Under IFRS 3 skal disse kostnadsføres direkte i resultatregnskapet i oppkjøpsperioden. Videre tillater IFRS 3 valg mellom goodwill kun for majoritet (tilsvarende GRS) og full goodwill (der minoritetsinteressen måles til virkelig verdi). Under GRS er goodwill kun for majoritet hovedregelen.

Leasing — IFRS 16 vs. GRS

En viktig forskjell som kan testes på eksamen er behandling av leieavtaler. Under IFRS 16 skal leietaker innregne en bruksrettseiendel (right-of-use asset) og en korresponderende leieforpliktelse for nesten alle leieavtaler. Under GRS skilles det mellom operasjonell leasing (kostnadsføres løpende) og finansiell leasing (balanseføres). Under IFRS er det altså ikke lenger noe slikt skille for leietaker, noe som gir vesentlig forskjell i balansen for selskaper med store leieforpliktelser (f.eks. eiendom, fly, skip).

Presentasjon — IAS 1 vs. GRS

Under IFRS kreves «Statement of Other Comprehensive Income» (OCI) som viser poster som føres direkte mot egenkapitalen uten å gå via ordinært resultat (f.eks. omregningsdifferanser, verdiendring sikringsinstrumenter). Under GRS presenteres disse postene i egenkapitalnoten eller som del av egenkapitaloppstillingen. Denne forskjellen er viktig å kjenne til, selv om den sjelden gir beregningsoppgaver på eksamen.

Studieguide: IFRS og internasjonal rapportering

Studieguide: IFRS og internasjonal rapportering