Fransk
Delingsartikkelen (**du, de la, de l', des**) brukes for å uttrykke 'noe/litt av'. **Je mange du pain** (jeg spiser brød). Etter negasjon blir det **de/d'**: **Je ne mange pas de pain**. Bruk **le/la/les** for generelle utsagn: **J'aime le fromage** (jeg liker ost).
Familierelasjoner på fransk bruker eiendomsord: **mon/ma/mes** (min), **ton/ta/tes** (din), **son/sa/ses** (hans/hennes). Foran vokal brukes **mon/ton/son** også for hunkjønn: **mon amie** (min venninne).
Franske verb deles i tre grupper: **-er** (parler), **-ir** (finir), og **-re** (vendre). Presensformen av -er-verb: je parl**e**, tu parl**es**, il parl**e**, nous parl**ons**, vous parl**ez**, ils parl**ent**. **Être** og **avoir** er uregelmessige og må pugges.
For å snakke om rom bruker man **dans** (i): **dans la cuisine** (på kjøkkenet). Posisjonsord som **sur** (på), **sous** (under), **devant** (foran), **derrière** (bak) er viktige for å beskrive plasseringer.
For å spørre om veien sier man **Excusez-moi, où est...?**. Retninger bruker **tournez à gauche/droite** (sving til venstre/høyre) og **allez tout droit** (gå rett frem). Preposisjoner: **à la** (f), **au** (m), **aux** (fl.), **à l'** (vokal).
Det franske skolesystemet har **l'école primaire** (barneskole), **le collège** (ungdomsskole) og **le lycée** (videregående). Karakterer gis fra 0–20, der 10 er bestått. Skoleåret starter i september (**la rentrée**).
Adjektiv på fransk bøyes i kjønn og tall. De fleste hankjønnsadjektiv får **-e** i hunkjønn og **-s** i flertall: **petit → petite → petits → petites**. Noen adjektiv er uregelmessige: **beau/belle**, **nouveau/nouvelle**, **vieux/vieille**.