Induksjon: magnet som faller gjennom en spole

Den magnetiske fluksen gjennom én vinding er $\Phi = B A \cos\theta$. Når fluksen gjennom en spole med $N$ vindinger endrer seg, induseres det en ems:

Minustegnet er Lenz' regel: den induserte strømmen lager et magnetfelt som motvirker fluksendringen. Når magneten faller mot spolen med N-polen ned, øker fluksen nedover gjennom spolen, og det induserte feltet peker oppover inne i spolen. Når magneten forlater spolen, minker fluksen, og det induserte feltet peker nedover. Derfor får de to pulsene motsatt fortegn.

Fluksendringen $\Delta\Phi$ når magneten går fra langt over spolen til midt i den, er bestemt av magneten og spolen. Den er den samme uansett hvor fort magneten faller. Omformer vi induksjonsloven, får vi

Faller magneten fra større høyde, er farten større, $\Delta t$ blir kortere og emsen større, men produktet skal være konstant. Det er dette vi tester. Grafisk betyr det at $\varepsilon_{\text{middel}}$ mot $1/\Delta t$ gir en rett linje gjennom origo med stigning $N\Delta\Phi$. Arealet under én puls i $\varepsilon(t)$-grafen er også $N\Delta\Phi$.

Den andre pulsen er høyere enn den første. Magneten har fått større fart når den forlater spolen, så den samme fluksendringen skjer på kortere tid.