Forstå medienes funksjoner og betydning som "den fjerde statsmakt".
Frie og uavhengige medier er en forutsetning for et fungerende demokrati. Mediene kalles ofte "den fjerde statsmakt" – ved siden av Stortinget, regjeringen og domstolene.
Uten frie medier ville:
- Borgerne mangle informasjon om politikken
- Makthaverne unnslippe granskning
- Korrupsjon og maktmisbruk blomstre
- Den offentlige debatten forstumme
Pressefrihet er medienes særlige ytringsfrihet. Den omfatter:
Dagsordenfunksjonen:
- Mediene påvirker hva folk er opptatt av
- Saker som dekkes, får oppmerksomhet
- Saker som ikke dekkes, ignoreres
- Stor makt over offentlig debatt
Vinkling og framing:
- Hvordan saker presenteres, påvirker oppfatningen
- Valg av kilder og perspektiver
- Bilder og overskrifter
- Ikke nøytralt, selv om det søkes objektivitet
Eksempler på grav som har gjort forskjell:
- VGs "Tysfjord-saken" om overgrep
- Aftenpostens dekning av terrorsaken 22. juli
- NRKs avsløringer om politisk korrupsjon
- Bergens Tidendes Monika-saken
Kritikk av mediene:
- Sensasjonsjournalistikk
- Personfokus fremfor saksfokus
- Ensidighet i vinkling
- For nær maktens korridorer
Hva menes med at mediene er "den fjerde statsmakt"?
Forklar de fire hovedfunksjonene mediene har i et demokrati.
Hva er kildevern og hvorfor er det viktig?
Nevn tre utfordringer norske medier står overfor i dag.