Lær om Grunnloven fra 1814 og hvordan makten er fordelt mellom de tre statsmaktene.
Grunnloven fra 1814 er Norges viktigste lov og grunnlaget for hele vårt politiske system. Den fastsetter hvordan Norge skal styres og beskytter borgernes grunnleggende rettigheter.
Grunnlovens historie:
- Vedtatt 17. mai 1814 på Eidsvoll
- En av verdens eldste grunnlover fortsatt i bruk
- Inspirert av den amerikanske og franske revolusjonen
- Har blitt endret mange ganger, men grunntrekkene består
Grunnlovens innhold:
- Statens styreform og organisering
- Maktfordeling mellom statsmaktene
- Borgernes grunnleggende rettigheter
- Regler for grunnlovsendringer
De tre statsmaktene:
1. Stortinget - den lovgivende makt:
- Vedtar lover
- Vedtar statsbudsjettet
- Kontrollerer regjeringen
- 169 folkevalgte representanter
2. Regjeringen - den utøvende makt:
- Leder den daglige styringen av landet
- Foreslår lover og budsjett
- Setter lover ut i livet
- Ledes av statsministeren
3. Domstolene - den dømmende makt:
- Avgjør rettstvister
- Tolker lovene
- Kan prøve om lover strider mot Grunnloven
- Høyesterett øverst
Formål:
- Hindre maktkonsentrasjon
- Sikre kontroll og balanse
- Beskytte borgerne mot overgrep
Sivile og politiske rettigheter:
- Ytringsfrihet (§ 100)
- Religionsfrihet (§ 16)
- Forsamlings- og foreningsfrihet (§ 101)
- Stemmerett (§ 50)
- Rettssikkerhet (§ 96)
- Vern av privatlivet (§ 102)
Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter:
- Rett til utdanning (§ 109)
- Rett til arbeid (§ 110)
- Rett til et sunt miljø (§ 112)
- Barns rettigheter (§ 104)
Viktig:
Grunnloven har høyere rang enn vanlige lover. Lover som strider mot Grunnloven kan settes til side av domstolene.
Hvordan kan Grunnloven endres, og hvorfor er det så vanskelig?
1. Forslag:
- Må fremmes i løpet av de tre første stortingsårene i en valgperiode
- Behandles ikke av samme Storting som foreslår
2. Valg:
- Det må være et stortingsvalg mellom forslag og vedtak
- Velgerne får indirekte si sin mening
3. Vedtak:
- Vedtas av neste Storting
- Krever 2/3 flertall (minst 113 av 169 representanter)
- Minst 2/3 av representantene må være til stede
Hvorfor så vanskelig?
- Grunnloven skal være stabil
- Viktige prinsipper skal ikke endres på impuls
- Befolkningen skal ha tid til å vurdere endringer
- Bred enighet sikrer legitimitet
Eksempel:
Grunnlovsrevisjonen i 2014 tok mange år å forberede, men ble vedtatt med stort flertall og styrket menneskerettighetsvernet betydelig.
Hva er Grunnloven, og hvorfor er den viktig?
Forklar maktfordelingsprinsippet og nevn de tre statsmaktene.
Nevn fire rettigheter som er beskyttet i Grunnloven.
Hvorfor er det vanskeligere å endre Grunnloven enn vanlige lover?