Elektrisk strøm, spenning, motstand, serie- og parallellkoblinger.
Du slår på lyset. Du lader mobilen. Du spiller på datamaskinen. Alt dette krever elektrisitet.
Men hva er egentlig elektrisitet? Hvordan får vi strømmen til å gå gjennom ledningene? Og hvorfor blir ting varme når det går strøm gjennom dem?
I dette kapitlet lærer du:
- Hva elektrisitet er og hvordan den beveger seg
- De tre viktigste størrelsene: strøm, spenning og motstand
- Ohms lov – den viktigste sammenhengen i elektrisitet
- Hvordan strømkretser fungerer
- Serie- og parallellkobling
- Sikkerhet rundt elektrisitet
Elektrisitet er bevegelse av elektrisk ladning.
Alt stoff består av atomer. Atomene består av:
- Protoner (positive ladninger, i kjernen)
- Nøytroner (ingen ladning, i kjernen)
- Elektroner (negative ladninger, beveger seg rundt kjernen)
Normalt er et atom nøytralt – like mange protoner som elektroner.
Men elektroner kan bevege seg fra atom til atom. Når elektroner beveger seg gjennom en leder (som en kobbertråd), har vi elektrisk strøm.
Tenk på elektrisk strøm som et elveleie:
- Elveleiet = ledningen (kobbertråd)
- Vannet = elektronene
- Vannets bevegelse = elektrisk strøm
Jo flere elektroner som beveger seg per sekund, jo sterkere er strømmen.
Viktige begreper:
- Elektron: Negativt ladet partikkel som kan bevege seg
- Leder: Stoff som lar elektroner bevege seg lett (f.eks. metaller)
- Isolator: Stoff som stopper elektronenes bevegelse (f.eks. plast, gummi)
Strøm måler hvor mye elektrisk ladning som passerer et punkt per tidsenhet.
Strøm (I) er mengden ladning (Q) som passerer per tid (t):
Enhet:
- Ampere (A)
- Oppkalt etter André-Marie Ampère
Typiske strømstyrker:
- Lommelykt: 0.5 A
- Mobiltelefon (lading): 1-2 A
- Hårtørker: 10 A
- Sikring i hus: 10-16 A
- Høy strøm (mange ampere): Mange elektroner beveger seg raskt
- Lav strøm (få ampere): Få elektroner beveger seg
Viktig: Selv lav strøm kan være farlig hvis den går gjennom kroppen!
Formel:
Enhet: Ampere (A)
Huskeregel: Strøm er som "strømmen" i en elv – hvor mye som flyter forbi per sekund.
Spenning er "trykket" som driver elektronene gjennom ledningen.
Tenk på spenning som vanntrykket i et rør:
- Høyt trykk → vannet strømmer fort
- Lavt trykk → vannet strømmer sakte
På samme måte:
- Høy spenning → elektronene drives hardt
- Lav spenning → elektronene drives svakt
Spenning (U) er energien per ladningsenhet:
Enhet:
- Volt (V)
- Oppkalt etter Alessandro Volta
Typiske spenninger:
- Batterier (AA): 1.5 V
- Mobiltelefon (batteri): 3.7 V
- USB-lader: 5 V
- Stikkontakt (Norge): 230 V
- Høyspentledninger: 22 000 - 420 000 V
Spenning er alltid en forskjell mellom to punkter:
- Vi snakker om spenning over en komponent
- F.eks. "spenningen over lyspæren er 5 V"
Formel:
Enhet: Volt (V)
Huskeregel: Spenning er som vanntrykket i en slange – jo høyere trykk, jo kraftigere strøm.
Motstand bremser elektronenes bevegelse.
Når elektronene beveger seg gjennom en leder, kolliderer de med atomene i materialet. Dette bremser elektronene.
Tenk på motstand som friksjon:
- Lav motstand = glatt overflate (lett å gli)
- Høy motstand = ru overflate (vanskelig å gli)
Motstand (R) måler hvor mye en komponent bremser strømmen.
Enhet:
- Ohm (Ω) (gresk bokstav omega)
- Oppkalt etter Georg Ohm
Typiske motstandsverdier:
- Kobberledning: 0.001 Ω (veldig lav)
- Lyspære: 100-500 Ω
- Varmeelement: 10-50 Ω
- Isolator: Millioner av ohm
1. Materiale:
- Metaller: Lav motstand (gode ledere)
- Plast, gummi: Høy motstand (isolatorer)
2. Lengde:
- Lang ledning: Høy motstand
- Kort ledning: Lav motstand
3. Tykkelse (tverrsnitt):
- Tynn ledning: Høy motstand
- Tykk ledning: Lav motstand
4. Temperatur:
- Høyere temperatur: Høyere motstand (for metaller)
Enhet: Ohm (Ω)
Huskeregel: Motstand er som friksjon – jo høyere motstand, jo vanskeligere er det for strømmen å gå gjennom.
Faktorer som påvirker:
- Materiale, lengde, tykkelse, temperatur
Den viktigste sammenhengen i elektrisitet!
Der:
- U = spenning (volt, V)
- R = motstand (ohm, Ω)
- I = strøm (ampere, A)
Spenning = Motstand × Strøm
Ohms lov forteller oss:
- Høyere spenning → mer strøm (hvis motstanden er lik)
- Høyere motstand → mindre strøm (hvis spenningen er lik)
Du kan skrive Ohms lov på tre måter:
1. Finn spenningen:
2. Finn strømmen:
3. Finn motstanden:
Tegn en trekant med U øverst, R og I nederst:
````
U
----
R I
- For å finne U: Dekk til U → U = R × I
- For å finne I: Dekk til I → I = U / R
- For å finne R: Dekk til R → R = U / I
Formel:
Der:
- U = spenning (V)
- R = motstand (Ω)
- I = strøm (A)
Andre former:
-
-
En lyspære er koblet til en 12 V strømkilde. Motstanden i lyspæren er 6 Ω.
Hvor stor er strømmen som går gjennom lyspæren?
Formel:
Vi bruker Ohms lov for å finne strømmen:
Utregning:
Svar:
Strømmen som går gjennom lyspæren er 2 A.
Kontroll:
La oss sjekke med den vanlige formen av Ohms lov:
✓
Det stemmer!
En strømkrets er en lukket bane som strømmen kan gå gjennom.
En enkel strømkrets består av:
1. Strømkilde:
- Gir energi til elektronene
- Eksempler: Batteri, stikkontakt
2. Leder:
- Lar strømmen gå gjennom
- Eksempler: Kobberledninger
3. Forbruker (komponent):
- Bruker elektrisk energi
- Eksempler: Lyspære, motor, varmeelement
4. Bryter:
- Kan åpne eller lukke kretsen
- Slår strømmen av og på
Lukket krets:
- Bryteren er på (lukket)
- Strømmen kan gå hele veien rundt
- Lampen lyser
Åpen krets:
- Bryteren er av (åpen)
- Strømmen kan ikke gå gjennom
- Lampen lyser ikke
````
Batteri (+) → Leder → Bryter → Lyspære → Leder → Batteri (-)
Strømmen går fra pluss til minus (teknisk strømretning).
Viktig:
- Strømmen må ha en lukket bane for å gå
- Hvis det er et brudd i kretsen, stopper strømmen
Deler:
- Strømkilde: Gir energi (batteri, stikkontakt)
- Leder: Leder strømmen (kobberledninger)
- Forbruker: Bruker energi (lyspære, motor)
- Bryter: Åpner/lukker kretsen
Regel: Strømmen krever en lukket bane!
Seriekobling betyr at komponentene er koblet på rekke – strømmen går gjennom én komponent om gangen.
````
Batteri → Lampe 1 → Lampe 2 → Lampe 3 → Batteri
Alle komponenter er på samme "sti".
1. Strømmen er lik overalt:
Den samme strømmen går gjennom alle komponenter.
2. Spenningen fordeles:
Spenningen fra batteriet fordeles på komponentene.
3. Motstandene legges sammen:
Total motstand = summen av alle motstandene.
Fordeler:
- Enkel å bygge
- Bruker få ledninger
Ulemper:
- Hvis én lampe ryker, slukker alle (ingen strøm kan gå gjennom)
- Lampene blir svakere jo flere du kobler til (spenningen deles)
Eksempel:
Gamle julelys brukte seriekobling – hvis én pære røyk, slukket hele lyset!
Regler:
- Strøm: (lik overalt)
- Spenning: (fordeles)
- Motstand: (summeres)
Ulempe: Hvis én komponent ryker, stopper alt.
Parallellkobling betyr at komponentene er koblet side om side – hver komponent har sin egen sti til batteriet.
````
┌→ Lampe 1 →┐
Batteri ├→ Lampe 2 →┤ Batteri
└→ Lampe 3 →┘
Hver komponent har sin egen "sti" fra + til -.
1. Spenningen er lik overalt:
Alle komponenter får samme spenning som batteriet.
2. Strømmen deles:
Total strøm = summen av strømmene gjennom hver komponent.
3. Motstandene:
Total motstand blir lavere enn den minste enkeltmotstanden.
Fordeler:
- Hvis én lampe ryker, fungerer de andre fortsatt (hver har sin egen sti)
- Alle komponenter får full spenning (like lyssterk)
Ulemper:
- Bruker mer ledninger
- Trekker mer strøm fra batteriet
Eksempel:
Hjemme er alle stikkontakter koblet parallelt – hvis én lyspære ryker, fungerer de andre fortsatt!
Regler:
- Spenning: (lik overalt)
- Strøm: (deles)
- Motstand:
Fordel: Hvis én komponent ryker, fungerer de andre.
Elektrisitet er nyttig, men kan være farlig!
1. Elektrisk støt:
- Strøm som går gjennom kroppen
- Kan gi muskelkramper, brannskader, hjertestans
- Selv små strømmer (50 mA) kan være dødelige
2. Brann:
- Overoppheting i ledninger
- Kortslutning
- Gnister
3. Eksplosjon:
- Gnister kan antenne gass eller damp
- Lysbuer fra høyspenning
Sikring er en "svak lenke" i strømkretsen som brenner av hvis strømmen blir for høy.
Hvordan fungerer det:
1. For høy strøm → ledningen i sikringen blir varm
2. Ledningen smelter → kretsen åpnes
3. Strømmen stopper → brannen unngås
Automatisk sikring (automatsikring):
- Bryter automatisk hvis strømmen blir for høy
- Kan slås på igjen etter problemet er løst
- Brukes i moderne hus
Typiske sikringer i hus:
- 10 A – belysning
- 16 A – stikkontakter
- 20 A – komfyr, oppvaskmaskin
Jording kobler metalldelene av elektriske apparater til jorda.
Hvorfor?
- Hvis det blir en feil i apparatet, går strømmen til jorda i stedet for gjennom deg
- Beskytter mot elektrisk støt
Jordingskontakt:
- Den tredje pinnen på stikkontakten
- Kobler metalldelene til jord
Aldri:
- Stikk fingrene i stikkontakten
- Bruk elektriske apparater med våte hender
- Bruk ødelagte ledninger eller apparater
- Åpne elektriske apparater uten kunnskap
- Rør ved høyspentledninger eller transformatorer
Alltid:
- Bruk apparater riktig
- Tørk av vann før du bruker elektrisitet
- Sjekk ledninger for skader
- Koble fra strømmen før reparasjon
Hvis noen får støt:
1. Ikke rør personen! (du kan få støt selv)
2. Slå av strømmen (på automatsikring eller trekk ut støpselet)
3. Ring 113
4. Start hjerte-lunge-redning hvis nødvendig
Hvordan det fungerer:
- Sikringen inneholder en tynn ledning
- Hvis strømmen blir for høy, smelter ledningen
- Kretsen åpnes → strømmen stopper → brann unngås
Typer:
- Gamle sikringer: Må byttes etter de har gått
- Automatsikring: Kan slås på igjen
Hva måler strøm (I)?
Hva er Ohms lov?
Hva skjer i en seriekobling hvis én lyspære ryker?
En lyspære er koblet til en strømkilde på 9 V. Motstanden i lyspæren er 3 Ω.
a) Hvor stor er strømmen som går gjennom lyspæren?
b) Hva skjer med strømmen hvis spenningen økes til 18 V?
En motor er koblet til en 12 V strømkilde. Det går en strøm på 4 A gjennom motoren.
a) Hvor stor er motstanden i motoren?
b) Hvis motstanden hadde vært 6 Ω i stedet, hvor stor ville strømmen vært?
Et varmeelement har motstand på 10 Ω. Det går en strøm på 5 A gjennom elementet.
a) Hvor stor spenning må strømkilden ha?
b) Hvis strømmen økes til 10 A, hva blir spenningen da?
Du har en strømkrets med følgende verdier:
- Spenning: 24 V
- Strøm: 3 A
a) Finn motstanden i kretsen.
b) Hvis du bytter til en komponent med dobbelt så høy motstand, hva blir strømmen?
c) Hvilken spenning må du ha for å få 3 A gjennom den nye komponenten?
En mobiltelefon lades med en USB-lader som gir 5 V. Mobilen trekker 2 A under lading.
a) Hvor stor er motstanden i mobilens ladekomponent?
b) Hvor mye energi (effekt) bruker mobilen under lading? (Tips: Effekt P = U · I)
c) Hvis du lader mobilen i 2 timer, hvor mye energi (i Wh) brukes?
Du har to motstander koblet i serie:
- R₁ = 4 Ω
- R₂ = 6 Ω
Kretsen er koblet til et 20 V batteri.
a) Hva er total motstand i kretsen?
b) Hvor stor er strømmen gjennom kretsen?
c) Hvor stor er spenningen over hver motstand?
Du har to identiske lyspærer koblet parallelt til et 12 V batteri. Hver lyspære har motstand 6 Ω.
a) Hvor stor er spenningen over hver lyspære?
b) Hvor stor er strømmen gjennom hver lyspære?
c) Hvor stor er total strøm fra batteriet?
d) Hva skjer hvis én lyspære ryker?
Du bygger en strømkrets med et 18 V batteri og tre motstander:
- R₁ = 2 Ω (i serie med resten)
- R₂ = 4 Ω (parallelt med R₃)
- R₃ = 4 Ω (parallelt med R₂)
Kretsen ser slik ut:
Batteri → R₁ → (R₂ parallelt med R₃) → Batteri
a) Hva er total motstand for R₂ og R₃ som er parallelle?
b) Hva er total motstand i hele kretsen?
c) Hvor stor er strømmen fra batteriet?
d) Hvor stor er spenningen over R₁?
En stikkontakt i huset ditt har 230 V spenning og er sikret med en 16 A sikring.
a) Hvor stor er maksimal effekt (P = U · I) som kan brukes før sikringen går?
b) Du plugger inn følgende apparater samtidig:
- Støvsuger: 1500 W
- Kaffekann: 1000 W
- Mikrobølgeovn: 800 W
Vil sikringen gå? Vis utregning.
c) Hvis du plugger inn en varmevifter på 2000 W i tillegg, hva skjer?
d) Hvorfor er det viktig med sikringer?