1.5 Kritisk tenkning og kildekritikk

Kritisk tenkning og kildekritikk

I dagens verden blir vi bombardert med informasjon fra alle kanter – sosiale medier, nyheter, nettsider, YouTube-videoer, og mye mer. Noe av denne informasjonen er pålitelig og vitenskapelig, men mye er også feil, overdrevet eller direkte løgn.

Kritisk tenkning handler om å ikke bare tro på alt du hører eller leser, men å stille spørsmål og vurdere om informasjonen er pålitelig.

Dette er spesielt viktig i naturfag, fordi:
- Vitenskapelige funn påvirker viktige beslutninger om helse, miljø og teknologi
- Feilinformasjon kan føre til farlige valg
- Det er lett å bli lurt av påstander som høres vitenskapelige ut, men ikke er det

I dette kapittelet lærer du hvordan du kan tenke kritisk om informasjon og vurdere om en kilde er pålitelig.

Kildekritikk – TONE-prinsippet

Når du skal vurdere om en kilde er pålitelig, kan du bruke TONE-prinsippet:

T – Troverdighet

Eksempel:
- Troverdig: En artikkel om klimaendringer skrevet av klimaforsker ved et universitet
- Mindre troverdig: En bloggpost om klimaendringer av en person uten fagkunnskap

O – Objektivitet

Eksempel:
- Objektiv: En studie om sukker finansiert av helsemyndigheter
- Ikke objektiv: En studie om sukker finansiert av et sukkerfirma

N – Nøyaktighet

Eksempel:
- Nøyaktig: "Jorden er omtrent 4,5 milliarder år gammel" (støttes av mange bevis)
- Unøyaktig: "Jorden er bare 6000 år gammel" (motsagt av all geologisk forskning)

E – Egnethet

Eksempel:
- Egnet: Du skal skrive om klimaendringer og bruker en forskningsartikkel fra 2024
- Mindre egnet: Du bruker en avisartikkel fra 1980 om klimaendringer (utdatert)

Vitenskapelige vs. ikke-vitenskapelige kilder

Vitenskapelige kilder

Fagfellevurderte tidsskrifter (peer-reviewed journals)
Dette er de mest pålitelige kildene i vitenskap.

Hva betyr fagfellevurdert?
Før en forskningsartikkel publiseres, blir den lest og vurdert av andre eksperter på området (fagfeller). De sjekker at:
- Metoden er god
- Konklusjonene er støttet av data
- Det ikke er feil eller problemer

Bare hvis ekspertene godkjenner artikkelen, blir den publisert.

Eksempler på fagfellevurderte tidsskrifter:
- Nature
- Science
- The Lancet (medisin)
- PLOS ONE

Andre pålitelige vitenskapelige kilder:
- Lærebøker skrevet av eksperter
- Rapporter fra forskningsinstitutter (f.eks. FHI, NINA, Meteorologisk institutt)
- Databaser som Google Scholar

Ikke-vitenskapelige kilder

Kan være pålitelige, men krever mer kritisk vurdering:
- Nyhetsartikler (kvaliteten varierer)
- Populærvitenskapelige bøker og magasiner
- Nettsider fra organisasjoner (f.eks. WHO, NASA)

Ofte upålitelige:
- Sosiale medier (Facebook, TikTok, Instagram)
- Blogger og personlige nettsider
- Wikipedia (kan være utgangspunkt, men ikke fagfellevurdert)
- YouTube-videoer (avhenger av hvem som laget dem)

Upålitelige:
- Nettsider som selger produkter (har økonomisk interesse)
- Konspirasjonsteorier
- Anonyme kilder

Identifisere feilinformasjon

Fake news og misinformasjon

Fake news er falske nyheter som spres med vilje for å villede folk.
Misinformasjon er feil informasjon som spres, enten med vilje eller ved en feiltagelse.

Røde flagg (tegn på at noe kan være feil):
- Overdrevne påstander: "Dette KURERER kreft!" eller "Forskere SJOKKERT!"
- Mangler kilder: Ingen referanser til hvor informasjonen kommer fra
- Dårlig grammatikk og stavefeil: Ofte tegn på uprofesjonelt innhold
- Emosjonelt ladet språk: Prøver å få deg til å føle sterke følelser (frykt, sinne) i stedet for å tenke
- Ukjent avsender: Hvem står bak nettsiden eller artikkelen?
- Påstand om konspirasjon: "De vil ikke at du skal vite dette!"

Pseudovitenskap

Pseudovitenskap er påstander som utgir seg for å være vitenskapelige, men som ikke følger vitenskapelig metode.

Kjennetegn:
- Ikke testbare påstander (kan ikke bevises riktig eller gal)
- Ignorerer motbevis (vil ikke endre mening selv om det kommer nye bevis)
- Bruker vitenskapelige ord uten å bruke dem riktig
- Anekdotiske bevis ("Min tantes venn ble frisk av dette!")
- Mangler fagfellevurdering

Eksempler på pseudovitenskap:
- Homeopati (ekstrem fortynning av stoffer som påstås å helbrede)
- Healing med krystaller
- Detox-dietter (kroppen har allerede effektive detox-systemer)
- Flat-jord teori

Påstander og bevis

Korrelasjon vs. kausalitet

Dette er en av de viktigste tingene å forstå når du vurderer vitenskapelige påstander.

Korrelasjon = To ting skjer samtidig
Kausalitet = Én ting forårsaker den andre

Eksempel 1:
Observasjon: Folk som spiser mer is, drukner oftere.
Feil konklusjon: Is får folk til å drukne!
Riktig forklaring: Både is-spising og drukningsulykker skjer oftere om sommeren. Det er en korrelasjon, men is forårsaker ikke drukning.

Eksempel 2:
Observasjon: Folk som sover med skoene på, våkner oftere med hodepine.
Feil konklusjon: Sko forårsaker hodepine!
Riktig forklaring: Folk som har drukket alkohol sovner kanskje med skoene på. Det er alkoholen som gir hodepine, ikke skoene.

Hvordan vite om noe er årsak?
- Det må være en logisk sammenheng
- Den ene tingen må skje før den andre
- Sammenhengen må vises i kontrollerte eksperimenter
- Sammenhengen må være konsistent (skjer hver gang)

Naturvitenskap i media

Når medier skriver om vitenskapelige funn, kan budskapet bli overdrevet eller forenklet.

Vanlige problemer:

1. Overdrevne overskrifter

2. Forenklet forklaring

3. Én studie vs. mange studier

Vitenskapelig konsensus (hva de fleste eksperter er enige om) er viktigere enn én enkelt studie.

4. "Forskere sier" – hvilke forskere?

Hvordan lese vitenskapelige nyheter kritisk:
- Les hele artikkelen, ikke bare overskriften
- Sjekk om de refererer til den faktiske studien
- Se etter hvor mange deltakere studien hadde (større studier er mer pålitelige)
- Sjekk om andre medier skriver det samme
- Vurder om påstanden er realistisk

Bias og interessekonflikter

Hva er bias?

Bias (skjevhet) er når forskning påvirkes av personlige meninger, økonomiske interesser eller andre faktorer som gjør resultatet mindre objektivt.

Typer bias:

Økonomisk bias:
Hvem har betalt for forskningen?
- En studie om at sigaretter er ufarlige, betalt av tobakksindustrien → stor risiko for bias
- En studie om sukker betalt av et sukkerfirma → risiko for bias
- En studie finansiert av et uavhengig forskningsråd → mindre risiko for bias

Publiseringsbias:
Studier med spennende eller positive resultater publiseres oftere enn studier som ikke finner noe. Dette gir et skjevt bilde.

Bekreftelsebias:
Forskere kan ubevisst lete etter bevis som støtter det de allerede tror på.

Hvordan oppdage interessekonflikter?

Sjekk:
- Hvem finansierte studien? (skal stå i artikkelen)
- Jobber forskerne for et firma som tjener på resultatet?
- Er studien uavhengig?

Eksempel:
Hvis en studie konkluderer med at et nytt medikament er veldig effektivt, og studien er finansiert av firmaet som lager medikamentet, bør du være ekstra kritisk.

Det betyr ikke at studien er feil, men det er en grunn til å se etter uavhengig bekreftelse.