Lær om kunsthistorien fra antikken til renessansen.
Kunsthistorien forteller historien om menneskelig kreativitet gjennom tidene. Ved å studere kunst fra fortiden kan vi forstå hvordan mennesker har levd, tenkt og uttrykt seg.
Antikkens kunst fra Hellas og Roma satte standarden for vestlig kunst i årtusener:
- Skulptur: Realistiske fremstillinger av den menneskelige kroppen
- Arkitektur: Søyler, templer og monumenter (Parthenon, Colosseum)
- Mosaikkkunst: Dekorative bilder laget av små steinbiter
- Ideal: Balanse, harmoni og proporsjoner
Perioden fra ca. 500 til 1500 e.Kr. Kunsten var sterkt preget av kristendommen, med fokus på religiøse motiver og symbolikk.
- Kirkekunst: Altermalerier, ikoner og skulpturer
- Gotisk arkitektur: Spisse buer, glassmalerier, katedraler
- Bokilluminasjon: Håndmalte dekorasjoner i bøker
- Symbolikk: Farger og motiver hadde religiøs betydning
"Gjenfødelse" - perioden ca. 1400-1600 da kunsten gjenoppdaget antikkens idealer. Italia var sentrum for denne utviklingen.
Renessansen markerte en revolusjon i kunsten:
- Perspektiv: Kunstnere lærte å skape dybde i flate bilder
- Anatomi: Grundig studie av menneskekroppen
- Realisme: Mer naturtro fremstillinger
- Store kunstnere: Leonardo da Vinci, Michelangelo, Rafael
Leonardo da Vinci malte "Mona Lisa" og "Nattverden". Michelangelo malte taket i Det sixtinske kapell og skapte skulpturen "David".
Før renessansen ble viktige personer malt større enn andre, uavhengig av avstand. Renessansekunstnere utviklet sentralperspektivet: alle linjer som går innover i bildet møtes i ett punkt (forsvinningspunktet), og ting blir mindre jo lenger bort de er.