Vanskelige valg.
Et etisk dilemma er en situasjon der det er vanskelig å velge fordi
flere hensyn står mot hverandre. Det finnes ikke alltid ett "riktig" svar,
men vi kan bruke etisk tenkning til å ta gjennomtenkte valg.
Etikk er systematisk tenkning om hva som er rett og galt.
Et etisk dilemma oppstår når:
- To gode verdier står mot hverandre
- Man må velge mellom to onde alternativer
- Det som er rett for én person, kan være galt for en annen
- Kort- og langsiktige konsekvenser peker i ulik retning
Etisk refleksjon handler om å tenke nøye gjennom slike situasjoner.
Konsekvensetikk sier at en handling er rett hvis den fører til gode konsekvenser.
Hovedidé:
- Se på resultatet av handlingen
- Velg det alternativet som gir mest godt/minst vondt
- "Målet helliger midlet"?
Utilitarisme:
- Den mest kjente konsekvensetikken
- "Størst mulig lykke for flest mulig mennesker"
- Utviklet av Jeremy Bentham og John Stuart Mill
Eksempel:
Er det rett å lyve for å spare noen for smerte? En konsekvensetiker vil si:
hvis konsekvensene er bedre med løgnen, kan det være rett.
Kritikk:
- Vanskelig å forutse alle konsekvenser
- Kan rettferdiggjøre urettferdige handlinger
- Hva med mindretallets rettigheter?
Pliktetikk sier at noen handlinger er riktige eller gale i seg selv, uavhengig av konsekvensene.
Hovedidé:
- Visse regler og plikter gjelder alltid
- Handlingens natur er viktigere enn resultatet
- Vi må respektere menneskets verdighet
Immanuel Kant (1724-1804):
- Tysk filosof, den mest kjente pliktetikeren
- "Handle slik at regelen for din handling kan bli en allmenn lov"
- Mennesket må alltid behandles som et mål, aldri bare som et middel
Eksempel:
Er det rett å lyve for å spare noen for smerte? En pliktetiker vil si:
løgn er alltid galt, uansett konsekvenser.
Kritikk:
- Kan være for rigid
- Hva gjør man når plikter kolliderer?
- Tar ikke hensyn til spesielle omstendigheter
Dydsetikk fokuserer på karakteren til den som handler, ikke bare på handlingen.
Hovedidé:
- Spør: "Hva slags person vil jeg være?"
- Dyder er gode karakteregenskaper
- Vi utvikler dyder gjennom øvelse og vaner
Aristoteles og dydene:
- Aristoteles mente lykke (eudaimonia) er livets mål
- Lykke oppnås ved å leve et dydigt liv
- Dyder er en "gyllen middelvei" mellom ytterpunkter
Eksempler på dyder:
- Mot: Mellom feighet og dumdristighet
- Generøsitet: Mellom grådighet og ødselhet
- Ærlighet: Mellom løgnaktighet og hensynsløs ærlighet
I dag:
Dydsetikken spør: Hva ville et godt menneske gjort? Hva slags menneske former denne handlingen meg til å bli?
En løpsk trikk er i ferd med å drepe fem mennesker som er fastbundet på skinnene. Du kan trekke i en spak for å lede trikken inn på et sidespor, men der er det én person. Hva gjør du?
Pliktetisk perspektiv:
Ikke trekk - da gjør DU aktivt noe som dreper. Å ikke handle er annerledes enn å drepe.
Dydsetisk perspektiv:
Hva ville et godt menneske gjort? Kanskje søke en tredje løsning?
Dette dilemmaet viser at ulike etiske perspektiver kan gi ulike svar.
1. Beskriv situasjonen: Hva er fakta? Hvem er involvert?
2. Identifiser verdiene: Hvilke verdier eller prinsipper står mot hverandre?
3. Vurder alternativene: Hva kan du gjøre? Hva er konsekvensene?
4. Bruk ulike perspektiver: Hva sier konsekvensetikk? Pliktetikk? Dydsetikk?
5. Ta et begrunnet valg: Velg og forklar hvorfor.
6. Reflekter: Kunne du levd med valget? Er du villig til å forsvare det?
Analyser et etisk dilemma.
Du finner en lommebok med 1000 kroner og ID-kort. Du trenger sårt penger. Hva gjør en konsekvensetiker?
Hva ville en pliktetiker si? Og hva ville du selv gjort?