Lær om kovalente bindinger, elektronpardeling og molekylstrukturer.
En kovalent binding er en kjemisk binding der to atomer deler ett eller flere elektronpar.
Kovalent binding oppstår vanligvis mellom ikke-metaller.
Eksempel:
- H₂ (hydrogen-hydrogen)
- O₂ (oksygen-oksygen)
- H₂O (hydrogen-oksygen)
- CH₄ (karbon-hydrogen)
Ved å dele elektroner kan begge atomene oppnå en stabil elektronkonfigurasjon (vanligvis 8 elektroner i valensskallet = oktettregelen).
Et bindepar er et elektronpar som deles mellom to atomer.
Et fritt elektronpar (lone pair) er et elektronpar som ikke deltar i binding.
Eksempel: Hydrogenmolekyl (H₂)
Hvert H-atom har 1 elektron. Ved å dele disse to elektronene får begge H-atomene 2 elektroner (som helium).
Eksempel: Klormolekyl (Cl₂)
Hvert Cl-atom har 7 valenselektroner. Ved å dele ett elektronpar får begge Cl-atomene 8 elektroner (oktett).
Enkeltbinding = 1 elektronpar deles (2 elektroner totalt)
Eksempel: H−H, Cl−Cl, H−O−H
Dobbeltbinding = 2 elektronpar deles (4 elektroner totalt)
Eksempel: O=O (oksygenmolekyl)
Hvert O-atom har 6 valenselektroner. Ved å dele 2 elektronpar (4 elektroner) får begge 8 elektroner totalt.
Trippelbinding = 3 elektronpar deles (6 elektroner totalt)
Eksempel: N≡N (nitrogenmolekyl)
Hvert N-atom har 5 valenselektroner. Ved å dele 3 elektronpar (6 elektroner) får begge 8 elektroner totalt.
Trippelbinding > Dobbeltbinding > Enkeltbinding
Jo flere elektronpar som deles, desto sterkere er bindingen.
Identifiser bindingstypen i følgende molekyler:
a) H₂ (hydrogen)
b) O₂ (oksygen)
c) N₂ (nitrogen)
d) CO₂ (karbondioksid)
a) H₂: Hvert H har 1 elektron. De deler 1 elektronpar → enkeltbinding (H−H)
b) O₂: Hvert O har 6 valenselektroner. For å få 8 må de dele 2 elektronpar → dobbeltbinding (O=O)
c) N₂: Hvert N har 5 valenselektroner. For å få 8 må de dele 3 elektronpar → trippelbinding (N≡N)
d) CO₂: O=C=O (to dobbeltbindinger)
Identifiser bindingstypen:
Cl₂ (klor)
C₂H₄ (eten): C=C
HCN (hydrogencyanid): H−C≡N
Lewis-strukturer viser hvordan valenselektronene er fordelt i et molekyl.
1. Tell totalt antall valenselektroner
- Sum av valenselektronene til alle atomer
- Husk å justere for ladning (for ioner)
2. Plasser atomene
- Minst elektronegativt atom i midten (vanligvis)
- Hydrogen alltid på kanten (kan bare ha 1 binding)
3. Tegn enkeltbindinger
- Hver binding = 2 elektroner
4. Fordel resterende elektroner
- Fyll opp oktett for ytre atomer først
- Plasser resten på sentralatomet
5. Sjekk oktettregelen
- Alle atomer (bortsett fra H) skal ha 8 elektroner
- Hvis ikke, lag dobbelt- eller trippelbindinger
6. Tegn frie elektronpar
- Vis alle elektronpar som ikke deltar i binding
1. Totalt valenselektroner: 2×1 (H) + 6 (O) = 8 elektroner
2. O i midten, H på sidene
3. Tegn to enkeltbindinger: H−O−H (bruker 4 elektroner)
4. Resterende 4 elektroner → 2 frie elektronpar på O
5. O har 8 elektroner ✓, H har 2 elektroner ✓
Lewis-struktur:
Tegn Lewis-strukturen for karbondioksid (CO₂).
1. Valenselektroner: 4 (C) + 2×6 (O) = 16 elektroner
2. Plassering: C i midten: O−C−O
3. Enkeltbindinger: O−C−O (bruker 4 elektroner, 12 igjen)
4. Fordel resten: Hver O får 6 elektroner (3 par)
O har nå 2+6=8 ✓, men C har bare 4 ✗
5. Lag dobbeltbindinger: Flytt ett fritt par fra hver O til binding
O=C=O
6. Sjekk: C har 8 ✓, hver O har 8 ✓
Lewis-struktur:
Tegn Lewis-strukturer for følgende molekyler:
NH₃ (ammoniakk)
CH₄ (metan)
N₂ (nitrogen)
Elektronegativitet er et mål på et atoms evne til å trekke til seg elektroner i en binding.
Linus Pauling utviklet en skala fra 0 til 4:
| Atom | EN | Atom | EN |
|---|---|---|---|
| F (fluor) | 4,0 | C (karbon) | 2,5 |
| O (oksygen) | 3,5 | H (hydrogen) | 2,1 |
| N (nitrogen) | 3,0 | P (fosfor) | 2,1 |
| Cl (klor) | 3,0 | Si (silisium) | 1,8 |
| ΔEN | Bindingstype | Eksempel |
|---|---|---|
| 0 - 0,4 | Upolar kovalent | H−H (ΔEN=0), C−H (ΔEN=0,4) |
| 0,4 - 1,7 | Polar kovalent | H−O (ΔEN=1,4), H−N (ΔEN=0,9) |
| > 1,7 | Ionisk | Na−Cl (ΔEN=2,1) |
- ΔEN ≈ 0
- Elektroner midtveis mellom atomene
- Ingen partialladninger
Eksempel: H−H, Cl−Cl, C−H
- Elektroner nærmere det mest elektronegative atomet
- Partialladninger: δ− (delvis negativ) og δ+ (delvis positiv)
Eksempel: H−O, H−N, H−Cl
Vi skriver:
Det mest elektronegative atomet (O) får δ−, det minst elektronegative (H) får δ+.
Bestem bindingstypen i følgende:
a) H−Cl (EN for H = 2,1, Cl = 3,0)
b) C−H (EN for C = 2,5, H = 2,1)
c) O−H (EN for O = 3,5, H = 2,1)
a) ΔEN = 3,0 − 2,1 = 0,9
→ Polar kovalent binding
Cl er mer elektronegativt →
b) ΔEN = 2,5 − 2,1 = 0,4
→ Upolar kovalent binding (grenseverdi)
c) ΔEN = 3,5 − 2,1 = 1,4
→ Polar kovalent binding
O er mer elektronegativt →
Bestem bindingstypen (upolar/polar kovalent/ionisk):
N−H (EN: N=3,0, H=2,1)
Br−Br (EN: Br=2,8)
Na−Cl (EN: Na=0,9, Cl=3,0)
VSEPR = Valence Shell Electron Pair Repulsion (frastøting mellom elektronpar i valensskallet)
Elektronpar frastøter hverandre og vil være så langt fra hverandre som mulig.
Dette bestemmer molekylets geometri (form).
Vinkel: 180°
Eksempel: CO₂ (O=C=O), HCN
Vinkel: 120°
Eksempel: BF₃ (bortrifluorid)
Vinkel: 109,5°
Eksempel: CH₄ (metan)
Alle 4 bindingene peker mot hjørnene i et tetraeder.
Vinkel: < 109,5° (vanligvis ~104-107°)
Eksempel: H₂O
O har 2 bindingspar og 2 frie par. De frie parene tar mer plass → presser bindingsvinkelen sammen.
Vinkel: < 109,5° (vanligvis ~107°)
Eksempel: NH₃ (ammoniakk)
N har 3 bindingspar og 1 fritt par. Det frie paret tar mer plass → presser bindingsvinklene sammen.
| Elektronpar | Bindingspar | Frie par | Geometri | Vinkel | Eksempel |
|---|---|---|---|---|---|
| 2 | 2 | 0 | Lineær | 180° | CO₂ |
| 3 | 3 | 0 | Trigonal planar | 120° | BF₃ |
| 4 | 4 | 0 | Tetraedral | 109,5° | CH₄ |
| 4 | 3 | 1 | Trigonal pyramidal | ~107° | NH₃ |
| 4 | 2 | 2 | Bøyd/V-formet | ~104,5° | H₂O |
Bestem molekylgeometrien og bindingsvinkelen for:
a) CH₄ (metan)
b) NH₃ (ammoniakk)
c) H₂O (vann)
a) CH₄:
- C har 4 bindingspar (4 × C−H)
- 0 frie par
- Geometri: Tetraedral
- Vinkel: 109,5°
b) NH₃:
- N har 3 bindingspar (3 × N−H)
- 1 fritt par
- Geometri: Trigonal pyramidal
- Vinkel: ~107° (litt mindre enn 109,5°)
c) H₂O:
- O har 2 bindingspar (2 × O−H)
- 2 frie par
- Geometri: Bøyd/V-formet
- Vinkel: 104,5° (mindre enn 109,5°)
Bestem molekylgeometrien:
CO₂ (O=C=O)
BF₃ (B med 3 enkeltbindinger til F)
H₂S (S med 2 H og 2 frie par)
1. Kovalent binding = deling av elektronpar mellom atomer
2. Enkeltbinding (−), dobbeltbinding (=), trippelbinding (≡)
3. Lewis-strukturer viser elektronfordeling i molekyler
4. Elektronegativitet måler et atoms evne til å trekke til seg elektroner
5. Polaritet:
- ΔEN < 0,4 → upolar kovalent
- ΔEN 0,4-1,7 → polar kovalent
- ΔEN > 1,7 → ionisk
6. VSEPR-teori forklarer molekylgeometri basert på elektronpar-frastøting
7. Viktige geometrier:
- Lineær (180°)
- Trigonal planar (120°)
- Tetraedral (109,5°)
- Trigonal pyramidal (~107°)
- Bøyd (~104,5°)
Blandede oppgaver:
Hvor mange bindingspar og frie par har O i H₂O?
Hvorfor er H₂O bøyd og ikke lineær?
Er C−O-bindingen polar? (EN: C=2,5, O=3,5)
Utfordrende oppgaver:
Forklar hvorfor NH₃ har vinkel 107° og ikke 109,5°
Tegn Lewis-struktur for formaldehyd (CH₂O). C i midten.
Hvilken vinkel har C=O-bindingene i CO₂?