1.2 Jordens oppbygging
Forstå jordens indre struktur og platetektonikk.
55 min
6 oppgaver
PlatetektonikkLandformerVulkaner
Din fremgang i kapitlet
0 / 6 oppgaver
Jordens oppbygging
Jorden er bygget opp av flere lag med ulike egenskaper. Disse lagene påvirker prosessene som former jordoverflaten.
Jordens lag (fra innerst til ytterst):
- Indre kjerne - fast jern og nikkel (ca. 5500°C)
- Ytre kjerne - flytende jern og nikkel
- Mantelen - delvis flytende silisiumrike bergarter
- Skorpen - fast ytre lag (5-70 km tykt)
To typer jordskorpe:
- Kontinentalskorpen - tykk (30-70 km), lett, hovedsakelig granitt
- Havskorpen - tynn (5-10 km), tung, hovedsakelig basalt
Platetektonikk
Litosfæren:
Jordens stive ytre lag bestående av skorpen og øvre del av mantelen. Delt inn i tektoniske plater.
Jordens stive ytre lag bestående av skorpen og øvre del av mantelen. Delt inn i tektoniske plater.
Astenosfæren:
Delvis smeltet lag under litosfæren der platene "flyter".
Platetektonikk:
Teorien om at litosfæren er delt i plater som beveger seg i forhold til hverandre.
Plategrenser:
- Divergerende - plater beveger seg fra hverandre (midthavsrygger)
- Konvergerende - plater beveger seg mot hverandre (subduksjon, fjellkjededannelse)
- Transforme - plater glir langs hverandre (jordskjelv)
Kontinentaldrift:
Prosessen der kontinentene beveger seg over tid. For 200 millioner år siden var alle kontinenter samlet i superkontinentet Pangea.
Indre og ytre krefter
Indre (endogene) krefter:
Krefter som kommer fra jordens indre og bygger opp landformer:
- Vulkanisme
- Jordskjelv
- Fjellkjededannelse
Krefter som kommer fra jordens indre og bygger opp landformer:
- Vulkanisme
- Jordskjelv
- Fjellkjededannelse
Ytre (eksogene) krefter:
Krefter som bryter ned og former landoverflaten:
- Forvitring (mekanisk og kjemisk)
- Erosjon (vann, is, vind)
- Sedimentasjon (avleiring)
Landformenes kretsløp:
Indre krefter bygger opp, ytre krefter bryter ned - en kontinuerlig prosess over millioner av år.
✏️Eksempel: Norske fjorder
Hvordan ble de norske fjordene dannet?
Fjorddannelse:
1. Utgangspunkt: Elvedaler som hadde erodert seg ned i landskapet over lang tid.
2. Istidene: For ca. 2,6 millioner år siden begynte istidene. Isbreer fylte dalene.
3. Breerosjonen: Isbreene gravde dalene dypere og bredere. U-formede daler ble dannet.
4. Overfordypning: Breene gravde dypest der de var tykkest og beveget seg raskt, ofte langt under havnivå.
5. Etter istiden: Da isen smeltet for ca. 10 000 år siden, steg havet og fylte de overfordypede dalene.
Resultat: Lange, dype, smale innsjøer av saltvann - fjorder. Sognefjorden er 1308 m dyp og 204 km lang.
📝Oppgave 1
Beskriv jordens lagdeling fra innerst til ytterst. Hvilke egenskaper har hvert lag?
📝Oppgave 2
Forklar de tre typene plategrenser og gi eksempler på hver:
a
Divergerende plategrenser
b
Konvergerende plategrenser
c
Transforme plategrenser
📝Oppgave 3
Hva er forskjellen mellom indre og ytre krefter? Gi eksempler på landformer skapt av hver type.
📝Oppgave 4
Forklar hvordan isbreer former landskapet. Hvilke landformer er typiske for et landskap formet av isbreer?
📝Oppgave 5
Hvorfor ligger de fleste vulkaner og jordskjelvområder langs plategrensene? Bruk platetektonisk teori til å forklare.
📝Oppgave 6
Studer et kart over tektoniske plater. Hvilke plater grenser Norge til, og hvilken type plategrense finner vi nærmest Norge?