Biologi 2 · Forsøk 1 av 12 · Økologi

Feltarbeid: artsmangfold med ruteanalyse

Brukt på eksamen. Forsøket er brukt i Udirs eksamensoppgaver eller sensorveiledninger.

Bare sammen med lærer. Ikke gjør dette forsøket på egen hånd. Gjennomfør det sammen med lærer eller en annen kvalifisert person, og følg sikkerhetsinstruksjonene i HMS-delen. (Feltarbeid i skog og eng i ujevnt terreng, og guiden sier at du aldri skal arbeide alene i felt.)

1. Hensikt og teori

Sammenligne artsmangfoldet i to økosystemer, en eng ved skogkanten og en granskog, med ruteanalyse. Regne ut artsantall, tetthet og Simpsons mangfoldsindeks, og knytte forskjellene til en abiotisk faktor (lys) som er målt i hver rute.

\displaystyle \displaystyle D = 1 - \frac{\sum n(n-1)}{N(N-1)}

Laster...

Alle forsøk Enzymaktivitet: amylase og temperatur, katalase i potet

Feltarbeid: artsmangfold med ruteanalyse

Brukt på eksamen. Forsøket er brukt i Udirs eksamensoppgaver eller sensorveiledninger.

1. Hensikt og teori

Sammenligne artsmangfoldet i to økosystemer, en eng ved skogkanten og en granskog, med ruteanalyse. Regne ut artsantall, tetthet og Simpsons mangfoldsindeks, og knytte forskjellene til en abiotisk faktor (lys) som er målt i hver rute.

Artsmangfold har to sider: hvor mange arter som finnes (artsrikdom), og hvor jevnt individene er fordelt på artene. Et område med sju arter der én art dominerer, er mindre mangfoldig enn et område med sju arter i omtrent like antall.

En ruteanalyse er en stikkprøve. Du kan ikke telle hele enga, så du teller i noen ruter og regner deg fram til området. Da må rutene være tilfeldig plassert (tilfeldige koordinater, ikke der det «ser fint ut»), like store og mange nok. Vil du undersøke en gradient, for eksempel fra eng inn i skog, legger du rutene med fast avstand langs et målebånd (linjeanalyse/transekt).

Fra tellingene regner du ut:

Tetthet av en art: individer per kvadratmeter.
Frekvens: andelen ruter der arten finnes.
Simpsons mangfoldsindeks, som tar hensyn til både antall arter og jevnhet:

\displaystyle \displaystyle D = 1 - \frac{\sum n(n-1)}{N(N-1)}

der $n$ er antall individer av hver art og $N$ er antall individer i alt. $D$ er sannsynligheten for at to tilfeldig valgte individer tilhører ulike arter. Den ligger mellom 0 (bare én art) og nær 1 (mange arter i like antall).

Sørensens likhetsindeks sammenligner artslistene i to områder: $S = \dfrac{2c}{a+b}$ , der $a$ og $b$ er antall arter i hvert område og $c$ er antall felles arter.

I en tett granskog når lite lys ned til bakken, og få arter tåler skyggen og den sure barnålsjorda. Lys er derfor en abiotisk faktor det er naturlig å måle.