Om løsningsforslaget: Dette er rettleiande løsningsforslag laga av eksamenssett.no. For kvar oppgåve gir vi ei rettleiing med tips til tilnærming, og for éi oppgåve viser vi eit fullstendig eksempelsvar. Hugs at det finst mange gode måtar å løyse oppgåvene på.
Løsningsforslag – Norsk sidemål VG3 Vår 2023
Eksamen: NOR1268 | Dato: Vår 2023 | Læreplan: LK20
Oppgåve 1 (kortsvar, 250–300 ord)
Oppgåve: Gjer kort greie for det du meiner er formålet med den samansette teksten, og forklar korleis etos og patos er brukt. Bruk relevant fagspråk og døme frå tekstvedlegget.
Vedlegg: «Terapien i elgjakta, en bloggpost om hva det å heles egentlig handler om» av Johanne S. Refseth (Instagram-innlegg frå @psykolog.med.sovepose)
Tips til tilnærming:
- Identifiser formålet med teksten: Kva ønskjer avsendaren å oppnå? Tenkj på at teksten er ein del av ein Instagram-profil som kombinerer friluftsliv og psykologi.
- Etos: Korleis byggjer Refseth truverdet sitt? Ho er psykolog, forfattar og friluftsmenneske. Kva titlar og prisar vert nemnde i innleiinga?
- Patos: Korleis appellerer teksten til kjensler? Sjå etter personlege skildringar, nære døme og eit kvardagsleg, inkluderande språk.
- Den samansette teksten: Hugs å kommentere samspelet mellom bilde og tekst i Instagram-formatet.
Eksempelsvar (kortsvar, nynorsk):
Johanne S. Refseth er psykolog og forfattar som driv Instagram-kontoen @psykolog.med.sovepose. I den samansette teksten «Terapien i elgjakta» er formålet å vise at terapi ikkje berre høyrer heime i eit terapirom, men at heilande prosessar kan skje i kvardagslege situasjonar – som rundt kaffebålet i elgjakta. Samstundes promoterer ho boka si, der ho utdjupar desse tankane.
Refseth byggjer etos på fleire måtar. I innleiinga til innlegget vert det opplyst at ho er psykolog, at ho har fått pris frå Norsk psykologiforening for popularisering av psykologisk kunnskap, og at ho har over 50 000 følgjarar. Desse opplysningane styrkjer truverdet hennar som fagperson. Samstundes vert ho framstilt som ein friluftsmenneske – ho er nominert til «Årets villmarking» – noko som gjer at ho får etos både som fagperson og som ein som lever det ho skriv om.
Patos er tydeleg gjennom heile teksten. Refseth bruker eit personleg og inkluderande språk, mellom anna pronomen som «vi» og «oss». Ho skildrar gjenkjennelege situasjonar som å «scrolle, drikke, kritisere oss selv» når ein møter vanskelege kjensler. Desse døma appellerer til lesaren sine eigne erfaringar og skapar identifikasjon. Ho bruker også biletspråk som «den urgamle helingen, bålet, naturen» for å vekkje kjensler knytte til noko opprinneleg og trygt.
Samspelet mellom tekst og bilde forsterkar bodskapen. Instagram-formatet med bilete frå naturen og den uformelle tonen gjer at bodskapen kjennest personleg og nær, ikkje som ei akademisk forelesing. Slik når ho eit breitt publikum med fagleg innhald i ein tilgjengeleg form.
Vanleg feil: Mange skriv om den samansette teksten utan å kommentere samspelet mellom tekst og bilete. Instagram-formatet er ein del av den retoriske strategien -- det uformelle formatet gjer at fagleg innhald kjennest nært og tilgjengeleg. Vis at du forstår at sjangervalet (Instagram-innlegg) er eit retorisk grep i seg sjølv. Ein annan feil er å gløyme å skilje mellom dei ulike formene for etos: titlar og prisar gir innleiande etos, medan den personlege tonen og friluftslivsbileta byggjer avleidd etos.
Oppgåve 2 (langsvar)
Oppgåve: Samanlikn tekstvedlegga og reflekter over kva for verdiar i samfunnet som påverkar vala dei unge mennene tar. Bruk relevant fagspråk og konkrete døme frå tekstvedlegga. Når du reflekterer, skal du bruke kunnskap om tida tekstane er skrivne i.
Vedlegg 1: Utdrag frå Bondestudentar av Arne Garborg (1883)
Vedlegg 2: Utdrag frå Rådebank, hele fortellingen av Linn-Jeanethe Kyed (2022)
Tips til tilnærming:
- Kontekst: Plasser begge tekstane i si tid. Bondestudentar (1883) høyrer til naturalismen/realismen, ei tid med klasseskilje og der utdanning var vegen til sosial mobilitet. Rådebank (2022) speglar eit moderne Noreg med val mellom yrkesfag og høgare utdanning.
- Daniel Braut: Valet hans om å bli prest er drive av verdiar som sosial klatring, draumar om byen, og foreldra si offervilje. Utdanning er einaste veg opp frå fattigdom.
- GT og Sivert: GT har valt praktisk arbeid (mekanikar), medan Sivert har valt lengre utdanning. Dialogen viser ulike syn på verdien av arbeid vs. utdanning. GT verdset sjølvstende og praktisk kompetanse; Sivert er meir usikker.
- Samanlikning: Begge tekstane handlar om unge menn sine val knytte til utdanning og framtid, men i svært ulike samfunn. Vis korleis verdiar i samfunnet (klassesamfunn, modernitet, individualisme) påverkar vala.
- Refleksjon: Trekk inn kunnskap om det norske samfunnet i 1883 vs. 2022. Korleis har endringane i samfunnet endra kva som er «riktig» val?
Sentrale punkt å ta med:
- Tekstskildring: Presenter begge tekstane kort med tittel, forfattar, sjanger og tid.
- Verdiar hos Daniel: Utdanning som einaste veg til eit betre liv, familiens offervilje, draumen om byen som symbol på framgang og eit finare liv.
- Verdiar hos GT og Sivert: GT verdset praktisk arbeid, sjølvstende og det å tene eigne pengar. Sivert siktar mot høgare utdanning og meir løn, men er usikker. Begge verdset bilkultur og vennskap.
- Samfunnsverdiar 1883: Klassesamfunnet, standsskilje, utdanning som klassereise, religiøse ideal (presterolla), bygd vs. by.
- Samfunnsverdiar 2022: Valfridom, individualisme, likeverd mellom yrkesfag og akademisk utdanning (ideelt sett), moderne identitet knytt til livsstil meir enn klasse.
- Likskapar: Begge tekstane viser unge menn som må velje retning i livet. I begge tilfella spelar økonomi og forventningar frå omgjevnadene ei rolle.
- Forskjellar: Daniel har i praksis berre éin veg til eit betre liv; GT og Sivert har fleire val. Tonen er ulik – Garborg er alvorleg og høgtideleg, Kyed er uformell og humoristisk.
Vanleg feil i samanlikning: Mange skriv om Garborg og Kyed kvar for seg og «samanliknar» til slutt. Organiser heller tematisk: ta opp «verdiar som styrer vala» og drøft begge tekstane under dette punktet. Hugs å plassere Bondestudentar (1883) i naturalismen/realismen -- der utdanning var einaste veg til sosial mobilitet. Rådebank (2022) speglar ein heilt annan røyndom med fleire val. Vis korleis samfunnsendringar har endra kva som tel som «riktig val».
Oppgåve 3 (langsvar)
Oppgåve: Skriv ein fagartikkel der du gjer kort greie for korleis engelsk har påverka talespråket og drøftar i kva grad denne utviklinga kan endre den språklege identiteten i Noreg. Bruk relevant fagspråk og døme frå vedlegget.
Vedlegg: Transkribert utdrag frå NRK-podkasten Språksnakk (15.04.2022) – samtale mellom programleiar Klaus Sonstad og språkforskar Anne Dahl om bruken av det engelske ordet «random» i norsk.
Tips til tilnærming:
- Fagartikkel: Bruk ein sakleg og informerande tone. Ha innleiing, hovuddel med avsnitt og avslutning. Vis til kjelder.
- Greie for engelsk påverknad: Forklar kva lånord og kodeveksling er. Bruk «random» som hovuddøme frå vedlegget, men trekk gjerne inn andre engelske ord som er vanlege i norsk (t.d. «chill», «cringe», «vibe»).
- Drøfting – språkleg identitet: Her må du sjå saka frå fleire sider. På den eine sida kan engelske lånord utfordre det norske språket og gjere det fattigare. På den andre sida har norsk alltid teke opp ord frå andre språk (dansk, tysk, latin), og lånord kan gjere språket rikare.
- Bruk vedlegget aktivt: Anne Dahl si nyansering av at «random» ikkje heilt erstattar «tilfeldig», men har ein eigen nyansebruk («ut av det blå»), er sentral.
Sentrale punkt å ta med:
- Lånord og domenetap: Forklar korleis engelske ord kjem inn i norsk gjennom media, populærkultur og teknologi. Nemn risikoen for domenetap (at norsk vert erstatta av engelsk på visse område).
- Nyansering frå vedlegget: Anne Dahl peikar på at «random» ikkje nødvendigvis erstattar «tilfeldig», men kan ha ei eiga tyding («ut av det blå»). Engelsk har altså tilført ein ny nyanse til norsk.
- Formelt vs. uformelt: «Random» vert brukt i uformelt talespråk, men ikkje i fagspråk (statistikk, datakryptering). Det norske fagspråket held stand.
- Historisk perspektiv: Norsk har alltid vore påverka av andre språk – lågtysk i hansatida, dansk under unionen, engelsk i moderne tid. Lånord er ikkje noko nytt.
- Språkleg identitet: Drøft om engelsk påverknad trugar norsk identitet, eller om det er ein naturleg del av språkutviklinga. Trekk gjerne inn språkpolitikk og Språkrådet si rolle.
Vanleg feil i fagartikkel: Mange skriv ein fagartikkel som berre handlar om at «engelsk øydelegg norsk». Ein god fagartikkel drøftar frå fleire sider: lånord kan utfordre norsk, men norsk har alltid teke opp ord frå andre språk (dansk, tysk, latin). Bruk nyansen frå vedlegget: Anne Dahl peikar på at «random» ikkje heilt erstattar «tilfeldig», men tilfører ein ny nyansebruk. Vis at du kan drøfte balansert og bruke fagomgrep som domenetap, språkleg kapital og kodeveksling.
Oppgåve 4 (langsvar)
Oppgåve: Tolk novella «Sylvanian Family» av Mikkel Vika (2022). Bruk relevant fagspråk og konkrete døme frå tekstvedlegget.
Tips til tilnærming:
- Tittelen: «Sylvanian Family» viser til leikefigurane som nabojentene leikar med – idylliske, søte dyr i ein perfekt liten landsby. Tittelen står i kontrast til den verkelege situasjonen i teksten.
- Forteljarperspektiv: Eg-forteljaren er faren. Vi ser alt gjennom hans perspektiv, og det er viktig å leggje merke til at han er ein upåliteleg forteljar – hans eigne kjensler fargar framstillinga.
- Konflikten: Dottera har slått nokon éin gong, og det får varige konsekvensar. Faren reagerer med å isolere dottera frå nabojentene, tilsynelatande for å beskytte henne, men eigentleg for å beskytte seg sjølv.
- Vendepunktet: Når dottera seier at nabojentene synest faren er «skummel» og «streng», forstår vi at det er farens reaksjonar som er det eigentlege problemet.
Sentrale punkt å ta med:
- Handling: Familien flyttar til eit nytt nabolag. Dottera vert utestengd frå leiken med nabojentene etter ein episode der ho slo. Faren reagerer sterkt og går i «krig» for dottera – men isolerer henne meir.
- Forteljar og synsvinkel: Eg-forteljar (faren). Han er upåliteleg – vi merkar at han overreagerer og projiserer eigne kjensler. Han innrømmer sjølv at han «ikke var sikker på om jeg holdt henne unna for hennes del eller min».
- Tema: Overbeskyting, foreldreansvar, korleis vaksne sine kjensler og handlingar kan skade barn meir enn problemet dei prøver å løyse. Utanforskap og tilhøyring.
- Verkemiddel:
- Kontrastar: Den idylliske tittelen vs. den vanskelege røyndomen. Faren si oppfatning vs. dottera si oppleving.
- Oppramsing/gjentaking: «De dumme rulleskoa, de rosa syklene... Kjepphestene og de horete utkledningsklærne» – viser farens frustrasjon og kor barnaktig han sjølv vert.
- Symbolikk: Skogen og naturen som ein tilfluktsstad. Krabbefisket utan krabbar – dei prøver noko som ikkje kan lukkast enno. Pinnen dottera snittar med speiderkniven – ho er forsiktig, konsentrert, meir moden enn faren.
- Slutten: Dottera seier ho elskar faren «heilt inn til hjertet», men konfronterer han samstundes. Spørsmålet om blad vs. barnåler viser at ho kan skifte emne med grace – ho er meir emosjonelt moden enn faren.
- Tolkning: Novella viser korleis foreldre sine eigne sår og reaksjonar kan forsterke problem i staden for å løyse dei. Faren trur han beskyttar dottera, men isolerer henne. Dottera er den som til slutt viser modenskap – ho ser faren klarare enn han ser seg sjølv.