Om løsningsforslaget: Dette er et veiledende løsningsforslag laget av eksamenssett.no. For hver oppgave gir vi tips og sentrale punkter. Det finnes mange gode måter å løse oppgavene på.
📋 Sensorens fokus (LK20 NOR01-07 / NOR1267):
- Innhold — fagkunnskap, forståelse av tekst, relevante eksempler og sitat
- Oppbygning — innledning, hoveddel med klar progresjon, avslutning
- Språk — presist fagspråk, godt språkflyt, korrekt rettskriving og tegnsetting
- Sjangerkompetanse — følg sjangertrekk for valgt oppgave (essay, fagartikkel, retorisk analyse, litterær tolkning)
- Bruk av vedlegg/kilder — aktiv bruk av tekstvedlegg med korte sitat (2–5 ord) som belegg
- Etterrettelig kildebruk (KM8) — oppgi alltid kilder du henviser til
⏰ Tidsplan for 5-timers eksamen:
| Aktivitet | Tid |
|---|
| Les vedleggshefte og oppgaver, velg langsvar-oppgave | 30 min |
| Oppgave 1 — Kortsvar (~30 %, 250–300 ord) | 45 min |
| Pause + skriv disposisjon for langsvar | 15 min |
| Oppgave 2 — Langsvar (~70 %, 1500–2500 ord) | 3 timer |
| Korrektur, sjekk struktur, kildebruk, formelle krav | 30 min |
Tips: Skriv kort disposisjon FØR du begynner langsvar — det sparer tid og gir struktur. Hold deg innenfor anbefalt ordmengde (sensor stopper ofte ved overskridelse).
💡 Strategi per oppgavetype:
- Kortsvar (250–300 ord): Identifiser 3–4 sentrale virkemidler. Forklar BÅDE hva og hvilken funksjon de har. Korte sitat som belegg.
- Litterær tolkning/analyse: Tese → analyse → sammenligning eller kontekstualisering → konklusjon. Knytt til litteraturhistorisk periode (KM1, KM2).
- Retorisk analyse: Retorisk situasjon (avsender, mottaker, kairos) → appellformer (etos/patos/logos) → virkemidler → vurdering av effekt (KM7).
- Essay: Reflekterende, utforskende stil. Personlig stemme + fagstoff. Ikke konkludér for hardt — essay drøfter (KM3).
- Sammenligning: Tematisk eller estetisk sammenligning av 2 tekster. Bruk gjennomgående sammenligningskriterier (KM4).
Løsningsforslag – Norsk hovedmål VG3 Vår 2023
Eksamen: NOR1267 | Dato: Vår 2023 | Læreplan: LK20
Struktur: Alle svarer på oppgave 1 (kortsvar) + én av oppgavene 2, 3 eller 4 (langsvar).
Oppgave 1 – kortsvar (250–300 ord)
Oppgave: Gjør rede for hvordan Lionel Messi blir framstilt i det vedlagte diktet. Bruk relevant fagspråk og konkrete eksempler fra tekstvedlegget.
Vedlegg: «Gracias, Lionel» av Frode Grytten (2022) – hyllestdikt til Lionel Messi etter VM-finalen i Qatar. Publisert på tv2.no 18.12.2022.
Tips:
- «Gjør rede for» = forklare faglig, ikke drøfte.
- Velg ut sentrale virkemidler og belegg med korte sitater.
- Diktet er på nynorsk i fritt vers – kommenter dette.
Sentrale punkter:
- Geni og menneske: Messi som overmenneskelig («skapte himmel med føtene», «nummer 10 vi aldri før hadde sett») kombinert med jordnær («liten og sky og introvert», «ein nesten vanlig fyr»).
- Metaforer: «Bein av regn, armar av vind» – naturbilder gjør Messi lett og elementær. «Skapte himmel med føtene» – religiøst skaperbilledspråk.
- Anafor og gjentakelse: «dette heiter ikkje farvel / dette heiter ikkje punktum / dette heiter takk» og rekken med «vere født … vere ein enkel mann …» gir rytme og besvergende kvalitet.
- Naboguten-motivet: «Naboguten som kom ruslande inn i lyset» – framstiller Messi som hverdagslig helt.
- Flerspråklig avslutning: «Merci … thank you … takk … gracias, Lionel» – understreker Messi som globalt fenomen.
- Form og innhold: Den enkle formen (nynorsk, fritt vers, muntlig tone) speiler framstillingen av Messi som enkel mann – storheten ligger i det nære.
Vanlig feil: Å gjenfortelle dikthandlingen uten å peke på virkemidler. Spørsmålet er hvordan Messi framstilles.
Oppgave 2 – langsvar (fagartikkel)
Oppgave: Skriv en fagartikkel der du gjør rede for modernistiske trekk i de vedlagte diktene og drøfter hvordan tekstene er samfunnskritiske. Bruk konkrete eksempler.
Vedlegg 1: «Rulle rundt –» av Rolf Jacobsen, fra Pusteøvelse (1975).
Vedlegg 2: Carl Frode Tiller: Det framande landet (2022). Utdrag fra langdikt.
Tips:
- To-delt: (1) modernistiske trekk, (2) drøft samfunnskritikken.
- Modernistiske trekk: fritt vers, fragmentering, sivilisasjonskritikk, brudd med tradisjon.
- Tekstene er skrevet med 47 års mellomrom – fra industrikritikk til digital/individualismekritikk.
Sentrale punkter:
- Jacobsen – modernistiske trekk: Fritt vers, anafor («så de kan bli glade fort»), åpen slutt («osv., osv. – –»), fremmedgjøring («ruller rundt på hjul»).
- Jacobsens samfunnskritikk: Forbruk og industri reduserer mennesket. Barn må passe på seg selv, gamle må «legge seg og dø» – isolasjon i den moderne by.
- Tiller – modernistiske trekk: Langdikt, frie vers, intertekstualitet (Thatcher-sitatet «THERE IS NO SUCH THING AS SOCIETY»), montasje av varemerker (Amazon, Wizz Air, Facebook), direkte henvendelse («pappa, din gamle postmodernist»).
- Tillers samfunnskritikk: Individualisering, sosiale medier, nyliberalisme. «Det finst berre EG / det finst ikkje noko vi.» Generasjonskonflikt: faren postmodernist, datteren aktivist.
- Sammenligning: Begge kritiserer oppløsningen av fellesskap. Jacobsen distansert og observerende, Tiller konfronterende og direkte.
- Konklusjon: Modernistisk samfunnskritikk har flyttet fra industri til digitalisering, men grunnproblemet – tap av fellesskap – består.
Oppgave 3 – langsvar (retorisk analyse)
Oppgave: Gjør kort rede for den retoriske situasjonen og analyser teksten. Bruk begreper fra retorikken og eksempler fra tekstvedlegget.
Vedlegg: «Er det mulig å tro på framtiden samtidig som man tror på Troll?» – annonse fra Equinor (høsten 2022). Del av kampanje for 50-årsjubileet.
Tips:
- Retorisk situasjon: avsender (Equinor, statseid 67 %), mottaker (norske borgere), kairos (klimakrise + gasskrise etter Russlands invasjon).
- Etos er kjernen – Equinor må forsvare olje/gass i grønt skifte.
- Vurder kritisk – greenwashing-dimensjon.
Sentrale punkter:
- Etos: Bygges gjennom historiefortelling om Troll-feltet – «tur/retur-billett til månen», 656.000 tonn betong, høyeste byggverk noen gang flyttet. Tekniske detaljer = kompetanseetos.
- Logos: «Tre ganger ja»-strukturen – tre konkrete bidrag: gassleveranser med lave produksjonsutslipp, hydrogen/ammoniakk-framtid, CO₂-fangst.
- Patos: Norsk stolthet (17. mai-plassering, ingeniørkunst, samarbeid). «Vi kan klare det utrolige, bare vi jobber sammen.»
- Ordspill: «Tro på Troll» – dobbeltbetydning (tro på gassfeltet / barnlig eventyrtro). Avvæpnende.
- Retoriske spørsmål: «Men hva nå?», «Er Troll fremdeles noe vi kan tro på?» – inviterer leseren inn.
- Kritisk vurdering: Selektiv informasjon – «lave produksjonsutslipp» gjelder utvinning, ikke forbrenning. Greenwashing-strategi som glatter over motsetninger.
Oppgave 4 – langsvar (essay)
Oppgave: Skriv et essay der du utforsker og reflekterer over innholdet i tekstvedleggene.
Vedlegg 1: «Skilsmisseboken – en overlevelsesguide» av Sanna Sarromaa (2019). Utdrag om skilsmissens historie i Norge.
Vedlegg 2: «Egne barn» av Trude Marstein (2022). Romanutdrag.
Tips:
- Essay = utforskende, ikke argumenterende.
- Tema: ekteskap, skilsmisse, stefamilier, kvinneroller før og nå.
- Veksel mellom kunnskap (Sarromaas historie), idéer og egne erfaringer.
Sentrale tråder:
- Sarromaa: Skilsmisse var marginalt fenomen før 1900-tallet (syv ektepar i året på 1870-tallet). Historisk kontekst: Reformasjonen, Luthers syn, kvinners økonomiske avhengighet.
- Marstein: Moderne sammensatt familie – Anja, eksmannen Ivar, hans nye samboer Solveig, fellesbarna. Solveigs onde stemor vs. hennes egen bevisste bonusmor-praksis.
- Mulige refleksjonstråder:
- Noras arv (Ibsens Et dukkehjem) – kvinners selvrealisering.
- Fra arketype (onde stemor) til nyspråk («bonusmor»).
- Stefamilier som ny normaltilstand.
- Egne erfaringer eller observasjoner.
- Form: Personlig stemme, åpne spørsmål, vekslinger mellom historie og samtid.
Generelle tips til norsk hovedmål VG3:
- Bruk fagbegreper aktivt og presist.
- Hold deg innenfor 250–300 ord på kortsvaret.
- Vis selvstendig tenkning.
- Bruk vedleggene aktivt med korte sitater.
- Oppgi kilder.
🎯 Karakterskillet 4 → 6:
| 4 (god) | 6 (svært god) |
|---|
| Kjenner og bruker 3–4 fagbegreper riktig |
Bruker 6+ fagbegreper presist og knytter til funksjon i teksten |
| Beskriver tekstens innhold |
Tolker og drøfter — flere lesninger, kontekstualisering, kritisk refleksjon |
| Refererer til vedlegg uten direkte sitat |
Bruker korte presise sitat (2–5 ord) som belegg for analysen |
| Klar struktur, men kan være ensidig |
Tydelig disposisjon med innledning, hoveddel, avslutning + sammenheng |
| Sjangerkrav stort sett oppfylt |
Beheriker sjangeren — språk, stemme, struktur passer perfekt |
| Kildebruk er der men kan mangle presisjon |
Etterrettelig kildebruk (KM8) — alle henvisninger er korrekt oppsatt |
| Få språklige feil, men noen virrer |
Presis språkføring uten formelle feil. Variasjon i setningsbygning og ordvalg. |
⚠️ Vanlige feil å unngå:
- Bare navngi virkemidler («Eikemo bruker personifikasjon») uten å forklare funksjon
- Gjenfortelle teksten i stedet for å analysere/tolke den
- Ikke bruke vedlegg fra forberedelsesdelen aktivt — sensor sjekker dette
- Glemme korte sitat som belegg — analysen blir påståelig uten dokumentasjon
- Skrive over anbefalt ordmengde — sensor stopper ofte ved overskridelse
- Velge sjanger uten å beherske den — bedre å velge en sjanger du er trygg på
- Glemme litterær-historisk kontekst i tolkninger (KM1, KM2)
- Mangelfull kildebruk — kommer alltid med på sensors helhetsvurdering
- Skrive i feil målform — eksamen er på bokmål for hovedmål-eksamen
- Forveksle etos/patos/logos eller bruke begrepene løselig