Komplett gjennomgang av pensum med forklaringer, formler, vanlige feil og eksamenstips.
Norsk i 9. klasse bygger videre på det du lærte i 8. klasse. Du skal gå dypere inn i tekstanalyse, lære å skrive argumenterende tekster og bli kjent med retorikk. Sidemålet videreutvikles, og du får en innføring i språkhistorie.
Denne studieguiden dekker de viktigste temaene i norskfaget for 9. trinn etter LK20-læreplanen.
Hvordan analysere og tolke skjønnlitterære tekster og sakprosatekster med fagbegreper.
Når du analyserer en skjønnlitterær tekst (novelle, dikt, roman), ser du på form og innhold:
Analysemodell for skjønnlitteratur:
Handling: Hva skjer i teksten? Kort oppsummering.
Person: Hvem er hovedpersonen? Hvordan er personen karakterisert (direkte/indirekte)?
Miljø: Hvor og når foregår handlingen? Hva slags stemning skapes?
Synsvinkel: Hvem forteller? (Jeg-forteller, tredjepersonsforteller, allvitende forteller)
Tema: Hva handler teksten om på et dypere plan?
Virkemidler: Hvilke språklige virkemidler brukes, og hva er effekten?
Direkte karakteristikk: Fortelleren beskriver personen direkte. «Hun var modig og sta.»
Indirekte karakteristikk: Vi forstår personen gjennom handlinger, dialog, tanker eller andres reaksjoner. «Hun gikk rett bort til slangen uten å nøle.»
Analysemodell for sakprosa:
Avsender: Hvem har skrevet teksten? Er det en ekspert, journalist, privatperson?
Mottaker: Hvem er teksten skrevet for?
Formål: Vil teksten informere, overbevise, underholde eller påvirke?
Innhold: Hva er hovedbudskapet?
Virkemidler: Brukes retoriske virkemidler, statistikk, eksempler, bilder?
Språk: Er språket formelt eller uformelt? Nøytralt eller ladet?
Tolkning betyr å forklare hva teksten betyr på et dypere plan. Det holder ikke å bare gjenfortelle.
Gjenfortelling: «Gutten går ut i regnet uten jakke.»
Tolkning: «At gutten går ut uten jakke i regnet kan symbolisere at han ikke bryr seg om konsekvensene, noe som forsterker inntrykket av en person som har gitt opp.»
Nøkkelformler
Vanlige feil
Eksamenstips